Mikrofonguiden Del 2

Posted on Updated on

Mikrofoner er et av lydteknikerens absolutt viktigste verktøy. Det sies at mikrofoner er for lydteknikere som sko er for kvinner. Du trenger et par til enhver anledning…. Uansett, kunnskap om de forskjellige mikrofontypene, om hvordan de virker og hvordan du bruker dem, er helt avgjørende for sluttresultatet. I Mikrofonguiden Del 1 så vi på dynamiske mikrofoner. I Del 2 skal vi se nærmere på den mest brukte typen til bruk i studio og noen av de mest kjente merkene:

Neumann U-87

Kondensatormikrofoner

Hvis du ønsker naturlig lyd med høy troverdighet (High Fidelity) så er det kondensatormikrofoner som gjelder. Selveste studio mikrofonen. Kondensator eller condenser mikrofoner reagerer langt kjappere på lydbølger enn dynamiske mikrofoner. Dette fordi massen til membranen som vibrerer er langt mindre. De gjengir derfor lyd mer korrekt. Kondensatormikrofoner har bedre følsomhet, bedre frekvensrespons og større dynamikk. De reagerer langt raskeret på transienter (anslag eller første del av en lyd). Men, de tåler langt mindre juling og er mer følsomme for endringer i luftfuktighet og temperatur og bør stelles med og definitivt pakkes ned etter en session.

Mikrofonen til venstre er en Neumann U87. Mikken du for noen år siden bare måtte ha ellers hadde du ikke et ordentlig studio. Lansert i 1967 som solid state versjonen til U67. Den har vært en bransjestandard siden.

 

Er du ute etter naturlig lyd med høytroverdighet, er det kondensatormikrofoner som gjelder

Hvordan er de konstruert?

Kondensatormikrofoner er en ganske enkel mekanisk løsning hvor en membran er plassert tett til en metall plate, en bakplate, med en viss avstand. Disse har en elektrisk spenning mellom seg på samme måte som en kondensator (derav navnet). Spenningen tilføres normalt fra miksebordet. Dette kaller vi fantommating eller Phantom Power og det tilføres en spenning på 48V. Membranet er ektremt tynt og svinger med lydbølgene som treffer det. Dette generer en endring i den elektriske spenningen mellom membran og bakplate. Slik skapes lydsignalet.

Frank Sinatra med sin Telefunken U47

Dyrere kondensatormikkker har ofte en switch som gjør at du kan endre karakteristikken på mikrofonen. Du kan velge mellom kardioide/nyre, omni, åttetall og noen har også superkardioide/supernyre. Dette bestemmer hvilke retninger mikrofonen skal plukke opp lyden fra. Se egen artikkel om de forskjellige retningskarakteristikkene her.

Litt historie

Kondensatormikker kan deles inn i to grupper. Stormembran og småmembran. Stormembran er den klassiske mikrofonen du ser alle vokalister bruke i studio. På bildet over med Frank Sinatra ser du studiomikrofonen alle andre måles mot; en Neumann U47. Sinatra insisterte på å få bruke sin egen, riktignok en Telefunken U47. Denne var identisk med Neumanns versjon, men firmaet som distribuerte Neumann frem til 1958 het Telefunken.

Kondensatormikrofoner deles inn i to grupper – stormembran og småmebran

Neumann

U47 ble utviklet i 1946 lansert i 1947 og var den første mikrofonen med valgbar karakteristikk. Du kan switche mellom kardioide/nyre og omni. Mikken har den kjente M7 kapsulen som Georg Neumann utviklet i 1928. Siden den er en rørmikrofon har den en varm tone men den har også et løft ved 8kHz som gjorde at den låt langt mer moderne en datidens båndmikrofoner. Det ble laget sånn omtrent 5000 eksemplarer av mikken (den kom i en lang og en kort versjon, låter likt). Mikken ble også ofte benyttet av The Beatles i Abbey Road Studios i London. George Martin har uttalt at dette er hans favoritt mikrofon. Andre entusiastiske brukere av U47 er Bruce Swedien. Mannen som hadde ansvaret for lyden på bl a Michael Jacksons Thriller.

Microtech Gefell

AKG C12

Mens amerikanerne og engelskmennene på 1930 tallet var opptatt av å forbedre sine dynamiske og båndmikrofoner var tyskerne tidlig ute med å lage kondensator mikrofoner.

Neumann hadde fabrikker i Berlin og i Gefell i Thüringen som lå i tidligere Øst Tyskland. Det produseres fortsatt mikker i Gefell, nå som Microtech Gefell. Neumann laget mikrofonene som ble brukt i tysk broadcasting under krigen. Men etter andre verdenskrig kom tyskerne litt i bakleksa og opp kom en sterk konkurrent nemlig fra nabolandet Østerrike, nemlig AKG Acoustics. Det østerriske firmaet produserer sine mikrofoner i Wien.

 

AKG

AKG fikk sitt gjennombrudd i 1953 med kondensatormikrofonen AKG C12. Dette er en av de mest kjente rørmikrofonene i historien. For mange The Holy Grail of Microphones. En av de første som tok denne i bruk var faktisk BBC. Du må idag betale mellom 10 og 30.000$ for en original AKG C12. Etter at Neumann sa opp distribusjonsavtalen med Telefunken i 1958 henvendte Telefunken seg til AKG for å få laget en ny U47. Mikrofonen som ble skapt het Telefunken ElaM 250. Den har blitt kjent som kanskje den «penest» lydende mikrofonen gjennom alle tider. Mikrofonen var basert på AKGs C12 kapsul men hadde noe annerledes elektronikk, annen kropp og ikke minst en annen hodegrill. Mikken selges i dag i en ny versjon og koster $8.500.- (ca.70.000 nok)

AKG414
AKG C414ULS

 

 

Mikrofonen til venstre er en AKG C414. Dette er en av de mest kjente modellene fra AKG og har kommet i 12 ulike varisasjoner opp gjennom årene. Mikken har kardioide, superkardioide, omni og åttetalskarakteristikk. Nyere versjoner (2004) har i tillegg bred kardioide. En skikkelig arbeidshest som låter fint og som kan brukes til alt.

 

 

 

 

 

Sony

C800G
Sony C800G

Tidlig på ’50 tallet ble det ikke produsert kondensator mikrofoner i Japan. Det fantes noen få importerte U47 mikker på markedet, men de var skitdyre. Sony kom på banen og lanserte sin C37 i 1955. Mikken ble veldig populær i radio og TV studioer og skulle hjelpe Sony i å oppnå høy status i markedet etterhvert. Firmaet ervervet seg høy kompetanse og skulle senere stå i fremste rekke i utviklingen av mange teknologiske fremskritt som Trinitron TV, den ikke ukjente Sony Walkman og ikke minst som en pioner i digitallisering av lyd. Sammen med Philips lanserte de i 1980  RED BOOK STANDARD som setterer standarden for en Audio CD plate. (Max lengde på en cd, min. lengde på et spor, 16bit, 44.1khz osv)

Flere tiår senere lanserte Sony etterfølgeren til C37, Sony C800. Den kom i 1992, men forsvant i alt oppstyret rundt lanseringen av storebroren Sony C800G. Dette var en langt dyrere rørmikrofon og med en innovativ utvendig Peltier kjøle anretning. Mikken fikk dermed et ganske særegent utseende. For å få tak i en C800G må du fort ut med 10.000$.

 

Småmembran mikrofoner / cigar mikker

Vi har til nå sett på noen av de mest kjente stormembran mikrofonene. Småmembran eller cigar mikkene må ikke glemmes. De har sitt eget bruksområdet og i mange tilfeller låter de bedre enn sine storebrødre. Mindre masse i elementet gjør at de blir de superresponsive og veldig presise. De er derfor å foretrekke til instrumenter med harde transienter og mange overtoner f eks akustisk gitar, akusistk piano, kor og hi hat.

Mange lydteknikere foretrekker dem også som overhead mikrofoner på trommer. Mange tror at stormembran mikker låter bedre i bassområdet, men det er ikke alltid tilfelle. Gode småmembran mikrofoner gjengir høye frekvenser riktigere og er ofte brukt til innspillinger av klassisk musikk. De er lette å plassere og tåler ofte et høyere lydtrykk (SPL) enn stormembranmikkene.

Schoeps, Sennheiser, Earthworks

AKG C451B

 

 

Schoeps, Neumann, Sennheiser og Earthworks er firmaer som alle lager fenomenale småmembran mikrofoner. Noen av modellene har en frekvensrespons fra 15Hz til over 50kHz.

 

 

 

 

DPA

4006A
DPA 4006 mikrofon

 

Vi må heller ikke glemme mikrofonene fra våre danske venner –  DPA Microphones.  De har levert produkter i absolutt toppklasse i årtier. DPA Microphones er også et foregangsfirma når det gjelder å gi ut skriv om stereoteknikker og om hvordan du skal plassere mikrofoner: Her kan se nærmere på deres MIC UNIVERSITY

 

Kineserne kommer

Mikrofonen er omtrent 150 år gammel. Utviklingen av den har  i all hovedsak skjedd i Tyskland, Østerrike og USA innenfor noen få firmaer. Tid, penger, teknologi og ikke minst hauger av kunnskap er lagt ned i denne utviklingen. På et tiår var markedet oversvømt av billige kopier fra Østen.

Kinesere er gode til å kopiere alt. Selvfølgelig også mikrofoner.  På slutten av nittitallet ble det europeiske markedet tildels overfylt med billige kopier. De første som kom hadde bar preg av dårlig byggekvalitet og de låt slettes ikke pent, spesielt ikke i toppen. Men, potensialet var der og kinesiske ingeniører er ikke dumme. Egentlig var det bare snakk om tid.

Det har etterhvert kommet flere typer som låter veldig bra i forhold til pris. ADK Microphones eier Larry Viella var tidlig ute og har de senere årene brukt mye tid på å forbedre lydkvaliteten på mikkene. Han har fått brukere som den legendariske produsenten Sir Eddie Kramer (Jimi Hendrix, Kiss, Peter Frampton, Led Zeppelin) med på kredlista – og det hjelper jo.

Sir Eddie Kramer med sin ADK

 

ADK Microphones er et godt eksempel på at kvalitetsmikrofoner kan komme fra Kina. Jeg har selv svært gode erfaringer med deres Hamburg og Vienna versjonene som er replikaer av Neumann og AKG. Disse koster i underkant av 3.000.-nok og leverer varene. ADK har også en egen Custom Shop med high end mikrofoner.

 

 

 

Blue Microphones

Blue Microphones Bottle Mic

 

 

Prisen til mikrofonene med kanskje den kuleste looken må vel gå til Blue Microphones. Makan til lekre saker…

Her kan du lese om historien deres

 

 

 

 

 

Oppsummert

Kondensator mikrofoner kommer i både transistor og rørversjoner i et utall varianter. Du kan også få dem i stereo versjoner. Fellesnevneren er at alle virker på samme måte.

Mer moro

Som om ikke dette var nok:

Her kan du lese en artikkel i det engelske bransjebladet Sound On Sound om den norske suksess duoen Stargate om hvordan de jobber og hvilke mikker de bruker.

Du bør også se denne videoen: Hvordan produseres mikrofoner?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.