Mikrofonguiden Del 3

Posted on Updated on

I del 3 skal vi se nærmere på mikrofontypen som var en industristandard mellom 1920 og 1950. Dette er mikkene som låter mest naturlig, men et sterkt fokus på bruk av kardioidemikrofoner, gjorde at disse fantastiske mikkene nesten ble borte på 70 tallet. Heldigvis har de gjort et realt comeback!

Båndmikrofoner

Båndmikrofoner, eller ribbon microphones, fremhever lav mellomtone  og ruller av toppfrekvensene gradvis. Det gjør at de kanskje låter litt kjedelig i forhold til kondensatormikrofoner, men øret venner seg gradvis til dette og de tåler diskantheving bra.

Båndmikker har åttitalls karakteristikk, som gjør at de tar opp lyd foran og bak mikrofonen men ikke fra sidene. Dette gjør at du får med en del ambience dvs lyd ifra rommet du tar opp i. Resultatet er en varm og veldig naturlig lyd. Mange sammenligner dem med å lytte til vinylplater kontra cd plater.

De er spesielt godt egnet til instrumenter som låter hardt og skarpt. Idelle til oppmikking av gitarkabinetter, gjerne i kombinasjon med klassikeren Shure SM57. Det du taper av detaljer vinner du i form av musikalitet.

Mikrofonen over er en  AEA R44. Håndbygget av Wes Dooleys firma AEA og en replika av klassikeren RCA 44. Denne mikken er en ordentlig godbit som låter varmt, naturlig, stort og silkemykt. RCA 44 ble lansert i 1933 og ble mye brukt i radiostudioer men også i mange filmstudioer. Den er svært ettertraktet, spesielt i USA og brukes fortsatt flittig på mange filmsett i LA.

Litt historie

Båndmikkene ble oppfunnet på 1920 tallet, men kom ikke i masseproduksjon før i begynnelsen av ´30 tallet. Det var Harry F. Olson som jobbet for RCA som var pioneeren bak båndmikrofonene slik vi kjenner dem idag. Han ble motivert fordi stumfilmene nå ble erstattet av film med lyd. Siden båndmikker har åttetalls karakteristikk kunne man plassere de bråkete filmkameraene i nullsonen dvs på siden hvor båndmikrofoner ikke tar opp lyd.

I 1931 lanserte RCA PB-31. Den revolusjonerte radio og innspillingsbransjen. Radio City Music Hall i New York, som åpnet i 1932 og som var utstyrt med state-of-the-art utstyr, kjøpte 40 stykker. Datidens kondensatormikker kunne rett og slett ikke hamle opp med frekvensrepsonsen til PB-31.

Det var Wes Dooley i AEA og David Royer i Royer Labs som fikk liv i denne gamle teknologien på slutten av 1990 tallet. I 2002 begynte de rimelige kinesiske kopiene å komme på markedet.

Wes Dooley – AEA

Wes Dooley i AEA har betydd mye for relanseringen av båndmikkene

Wes Dooley, tok de klassiske RCA-mikkene på alvor. Han reparerte gamle båndmikker i årevis, men pga av stor ettespørsel fra bl a Hollywood, begynte han å lage dem selv.

Han fikk tak i teknikerne bak originalene og gjenskaper nå mikkene ned til minste detalj. Mannen med den karakteristiske flosshatten er ofte å finne på AEA standen på de store musikk- og lydmessene som NAMM, AES og Frankfurt.

Hvordan er de konstruert?

Båndmikrofoner er rett og slett dynamiske mikrofoner hvor membranen er et fleksibelt bånd av metall, ofte i aluminium, som står i et sterkt magnetfelt. Lydbølgene får båndet til å vibrere og spenningen som skapes omformes til elektriske signaler.

En viktig egenskap for en mikrofon er følsomhet for lyd fra forskjellige retninger, retningskarakteristikken. Man skjelner mellom trykkmikrofoner, hvor lydbølgen bare virker på membranens ene side, og trykkgradientmikrofoner (trykkforskjellsmikrofoner), hvor lydbølgen påvirker begge sider av membranen. 

Trykkmikrofoner har i prinsippet kulekarakteristikk, dvs. mikrofonen er like følsom alle retninger. Trykkgradientmikrofoner kan ha kardioide-(nyre-)karakteristikk, som gir lav følsomhet for lyd som kommer inn mot mikrofonens bakside, eller 8 tallskarakteristikk, som gir høy følsomhet forfra og bakfra.

Videoer

Her en video som viser hvordan AEA R44 mikken blir laget:

En som liker båndmikrofoner er Chuck Ainley. I denne videoen forklarer han hvorfor. Mange bra tips her:

Passive eller aktive?

Båndmikker kommer i to varianter. De originale er passive og tåler ikke 48V, phantom power. De kan rett og slett brenne opp. Mange nyere modeller er aktive og skal ha 48V. De aktive har mer output enn de passive som i mange tilfelle trenger en forsterkning på 70dB eller mer.

Mange billige lydkort gir under 60dB og derfor lønner det seg å investere i en ny mic-preamp eller en såkalt gain booster skal du bruke dem.

Forsiktig!

Båndmikrofoner er veldig spesielle og krever mye omtanke når du bruker dem. Selv om de tåler et høyt lydtrykk, mange takler helt opp til 165dB, kan de gå i stykker bare ved at du blåser på dem pga det tynne båndet. Vind er deres store fiende.

I motsetning til dynamiske mikrofoner takler de passive phantom power 48V, svært dårlig. De kan overopphete og brenne opp.

Båndmikker har også veldig lavt utgangsnivå så valg av preamp er viktig.

Du kan dessuten drukne i bass pga proximity effekten og du må derfor plassere mikken lenger unna lydkilden. Helt opp til 3m i enkelte tilfelle.

De fleste båndmikker må lagres verikalt slik at båndet ikke strekker seg. Royer sier at deres mikker tåler å lagres liggende.

Det var pga disse svakhetene at båndmikrofonene mer eller mindre forsvant ut av studioene i flere tiår. Men, de senere årene har lydteknikere igjen skjønt hvor bra og musikalske de er. De er et veldig godt alternativ til dynamiske mikrofoner og kondensatormikrofoner, bare du behandler dem pent!

Noen kjente båndmikrofoner

AEA R84 – Utrolig bra allround mikrofon. Like bra på tale som til instrumenter. Wes Dooley brakte R44 tilbake i 1997, og dette var båndmikken som fikk lydstudioer over hele verden til åpne lommeboka.

Det er vanskelig å finne noe som R84 ikke låter bra på. Den har mer diskant en R44, har dempet proximity effekt og har 2dB mer output enn en Shure SM57. Koster ca 13.000.- i Norge

AEA R88: R88 er stereoversjonen av R84. Har to 8 talls bånd vinklet i 90 grader mot hverandre. Gjør stereoopptak superenkelt. Kan brukes i Blumlein eller  M-S oppsett.  Fantastisk til trommeoverheads, piano, strykere og andre stereokilder. Koster ca 23.000.-nok.

«The R88 is beyond belief! It makes every room in my house like a perfect room. A really joyous mike!»
– Pete TownshendThe Who

Royer 121

Royer 121: David Royer laget lenge kondensatormikker hjemme i garasjen til kjente lydteknikere som Bob Clearmountain og Mutt Lange.

Royer 121 er mikken som «alle» nå bruker til å mikke gitarkabinetter. I motsetning til andre båndmikker som pga av åttetalls karakteristikken låter likt foran og bak, er den spesiell fordi den er laget til å låte forskjellig på begge sider.

Royer Labs tilbyr livstidsgaranti på mikkene sine og 1 års garanti på båndet. Du må ut med omtrent 20.000.-nok for denne.

Coles 4038En klassisk båndmikrofon som ble designet av BBC i 1954. Ved siden av RCA 44 er nok dette den mest kjente båndmikrofonen i verden.

BBC ønsket en ny hovedmik til studioene sine som ville ivareta lydtradisjonen til de klassiske RCA mikkene, men som skulle være billigere og ikke minst mindre.

Favorittmikrofon til overhead og til gitarkabinetter. Koster ca 12.500.- nok

Billigere alternativer

Golden Age Project R1 mkII er en passiv båndmikrofon som er utrolig bra til prisen. Har den naturlige lyden som kjennetegner båndmikrofoner og passer godt til vokal og gitarkabinetter.

Har fått knallbra kritikker og er uslåelig til prisen. Koster ikke mer enn ca. 2.000.- NOK.

Golden Age Project R1 Active mk3Er samme mikken som R1 mkII men i aktiv versjon og trenger phantom power. Denne mikken ble fort en favoritt hos Sound on Sound når de testet den mot flere av de kjente båndmikrofonene som er med i denne artikkelen.

ikke så kresen på preamp som lillebroren og kan brukes med lengre kabel fordi den er aktiv.

Ypperlig til vokal og som overhead mikrofon gjerne i stereo. Koster ca 3.000.-

Sontronics Sigma er en ultracool båndmikk bygget i Shanghai. Den er inspirert av de klassiske vokalistene fra “the Swing era” med de uforglemmelige stemmene til Nat King Cole, Billie Holiday, Louis Armstrong og Ella Fitzgerald. 

SIGMA bruker phantom power og utgangen er aktivt balansert, i motsetning til mange andre ribbon mikrofoner, noe som gjør at den er like enkel å bruke og å sette opp som vanlige kondensatormikrofoner Har bøtter og lass med varme. Ypperlig til kvasse gitarkabinetter. Pris ca 9.500.-Nok

Oppsummering båndmikker

Etter at båndmikkene igjen kom på banen har vi fått et nytt verktøy å jobbe med. Spesielt harde og spisse lyder som cymbaler, trompeter og kvasse gitarkabinetter kan temmes uten bruk av mengder med eq. Du må kanskje jobbe litt ekstra med plassering pga proximity og hvor mye rom du ønsker å få med, men sluttresultatet er vel verdt den ekstra innsatsen.

Pluss:

  • Låter mest naturlig og av alle mikrofontyper
  • Tåler eq bedre enn andre mikrofontyper
  • Myk og fin topp
  • Låter aldri tynt, harskt eller metallisk
  • Forvrenger ikke lett
  • Bra mellomtone
  • Har lav masse og takler derfor transienter bra

Minus:

  • Følsomme, må behandles pent
  • Vind er båndmikkens verste fiende
  • Passive versjoner tåler ikke 48V, phantom power
  • Passive sliter med lavt utgangssignal og krever riktig mic preamp
  • Passive krever ofte mer enn 70dB forsterkning
  • Bør lagres vertikalt

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..