Lytte – ikke se!
Denne artikkelen har utgangspunktet i en masteringjobb jeg gjorde for et gospelkor for en del år siden. De hadde hyret inn en meget kjent produsent fra «over there», og han hadde vært i Norge og jobbet med dem i tre uker før de nå ønsket å mastre prosjektet.
God påske….
Produsenten ringte meg to dager før påske og lurte på om jeg hadde tid og mulighet til å hjelpe dem. Masteringfirmaet jeg jobbet for hadde bøtter og lass med jobb, så jeg var egentlig ikke så hypp på å ta jobben.
Jeg forklarte Mister «Hotshot» at vi hadde en pakke på 4 timer pluss utkjøring av master til x-antall kroner, og han var hundre prosent sikker på at dette var mer enn nok. Dette låt knallbra i utgangspunktet, og det var bare mindre tweaking som skulle til for å få prosjektet i havn.
Greit – jeg tok en sjans og booket han inn onsdag før skjærtorsdag kl. 16:00. Jeg regnet med at vi var ferdige ca kl.21. Greia var at han måtte ha med ferdig master til fabrikk i USA, og flyet hans det gikk tidlig på morgenen skjærtorsdag. Vi måtte altså få alt ferdig denne kvelden.
Trøbbel i tårnet
Joda, prosjektet låt fint det. Det var velprodusert og det var mange dyktige musikere og sangere med på produksjonen.
Det ble imidlertid tidlig klart at flere av låtene måtte redigeres – dvs klippes på plass. Det fantes flere tagninger, og produsenten hadde tydeligvis ikke bestemt seg for hvilke han skulle bruke. Han ønsket å teste flere varianter, noe som er tidkrevende for å si det mildt.
Men det store problemet var at Mister «Hotshot» hadde lagt seg til følgende (u)vane når det skulle klippes i masteringsfasen – han måtte ha pre-roll. Masse pre-roll.
Pre-roll, eller hyssing som jeg liker å kalle det, er tiden du setter programmet til å spille før du hører selve klippet. Dette er vanligvis satt til 3-6 sekunder i mastering. Kanskje 10 sekunder i enkelte tilfelle. Det var langtfra nok. Han ønsket å høre 30 sekunder før klippet. Nå var det ikke sånn at vi testet en, to eller tre ganger. Neida, vi klippet og justerte, lyttet 30 sekunder før klippet og justerte og lyttet igjen og igjen og igjen.
Å hjelpes….om dette ikke var lenge nok så følte han etterhvert at dette var litt lite. Med 30 sekunder altså. Så nå lyttet vi 1 minutt før klippet og et godt stykke etter også…
Nå var gode rådyr dyre….
Klokka passerte 21, den ble 22 og den ble 23 og vi var knapt halvveis. Nå var gode råd dyre. Jeg hadde merket meg at mannen ble veldig ivrig da vi nærmet oss selve klippet. Som om han sperret øynene ekstra opp og liksom skulle følge ekstra godt med. Det var da det slo meg…..
Det er ingen som hører skjermen din!
Jeg bestemte meg for å bruke følgende triks – da vi nærmet oss selve klippet skrudde jeg av skjermen. Som igjen gjorde at vi kun lyttet til klippet – vi så det altså ikke på skjermen lenger.
Han ble først helt satt ut og klarte såvidt å stotre frem – «That sounded pretty good…» før jeg spilte det for ham igjen. Han måtte medgi at dette var bra. Jeg skrudde på skjermen, endret pre-roll til 10 sekunder og resten av masteringjobben gikk langt raskere. Vel – produsenten føk avgårde i en taxi til Gardermoen da klokka var 06:30 – så det tok sin tid for å si det sånn.
Ikke miks med øynene
Et av problemene som oppstår når vi jobber «in the box» er at vi fokuserer alt for mye på det visuelle. Bruk ørene – det visuelle er der for å hjelpe deg – ikke for å ta avgjørelsene for deg.
Tør du å dra av 12.5dB ved 230Hz, eller 9dB ved 2.2kHz når du ser eq-kurven?
Dette kan også hjelpe deg med følgende – ikke sleng på en EQ og skru sånn at det ser riktig ut. Bruk øra – gjør deg opp en formening om hva som eventuelt bør endres ved å høre på tracket, før du begynner å skru.
Et godt tips
Her er et av mine beste tips når det kommer til EQ – er du i tvil om EQ hjelper eller ikke – finn bypass-knappen – lukk øya og skru eq-en av og på. Hjelper det eller ser det bare bedre ut? Dette tipset gjelder for andre effekter også, selvfølgelig.
Oppsummert
Historien beviser et godt poeng – ikke skru lyd med øynene. En klok mann har uttalt – «det er ingen som hører skjermen din når du mikser». Eller mastrer for den saks skyld. Jeg husker ikke navnet på vedkommende, men det er så bra at jeg skulle ønske det var jeg som fant på det.
PS! Gospelkoret, produsenten og plateselskapet ble alle superfornøyde med sluttresultatet!
Schilles LydBlogg 