Metere – Dette forteller de deg
Overraskende mange, bruker ikke en kalori på hva metere forteller dem. De tenker at så lenge det ikke går i rødt, er det greit. Det blir litt som om piloter skulle si – «jeg bruker ikke høydemåleren til annet enn å se om jeg treffer bakken«. Metere er langt nyttigere enn du tror!
Trenger vi metere?
Et tradisjonelt lydstudio er bygget opp av ett eller flere innspillingsrom og et kontrollrom. Et kontrollrom er som en cockpit i et fly, det skal gi deg best mulig kontroll og oversikt – i dette tilfelle over lyden.
I dag jobber de fleste ITB – og mange jobber kun på laptop – gjerne ute i felten. Da er det smart å bruke verktøy som kan hjelpe deg til å ta de rette avgjørelsene.
Det er her metere kommer inn. De har som hovedoppgave å måle nivåer i en eller annen form. Lærer du deg å bruke dem, kan de gi deg verdifull informasjon om hvordan du ligger an i innspillings- mikse og masteringsfasen. De fjerner tvilen du måtte ha om du er innafor eller ikke.
Disse har vi til rådighet
Det er utallige varianter ute og går. Her er noen av de viktigste – VU-meter, Peak-meter, RMS-meter, BBC-meter, LUFS-meter og fasemetere. Alle metere har forskjellig ballistikk, dvs ulik måte å respondere på.
De reagerer på samme måte som en kompressor, med forskjellig attack-tid (hvor kjapt meteret responderer) og en release-tid (hvor lang tid det tar for meteret å komme tilbake til utgangspunktet)
Peak eller gjennomsnitt (RMS)
Noe som er avgjørende å forstå, er forskjellen mellom peak og gjennomsnittsnivåer. Tenk deg en skarptromme. Den har en ekstrem transient og dermed et høyt peak-nivå. Tenk deg et stort kor. Her er det sjeldent kraftige peaknivåer ute og går, men masse gjennomsnittlig nivå (RMS). Hvis du prøver å limitere et kor for å få opp nivået, vil du fort oppdage at du får forvrengning rimelig kjapt, nettopp fordi materialet inneholder et så massivt gjennomsnittsnivå.
Litt historie
På 1930-tallet startet arbeidet med å finne en felles standard for radiosendinger. BBC utviklet sitt eget Peak Program Meter – PPM, og selv om de ikke kunne samarbeide, pga av den forestående krigen, utviklet også tyske ingeniører et eget Peak Meter.
Amerikanerne jaktet på det samme, men fant fort ut at det ble for kostbart å lansere Peak Program Metere til alle radiostasjonene i landet, og de lanserte i 1939 det noe enklere VU-meteret.
VU-meteret
VU står for Volume Unit. VU-metere er ganske trege. De har en attack- og release-tid på ca. 300ms. Tregheten gjør at VU-meteret forteller oss mer om gjennomsnittlig nivå (RMS) enn om peak-nivå.
PPM-meteret
Mens VU viser oss det gjennomsnittlige nivået, måler Peak Program meteret den høyeste verdien i lydbølgen. De er raske, med 6ms respons tid, og bra å ha for å unngå at lydsignaler klipper. Og dermed unngå forvrengning.
I de aller fleste DAW-er benyttes digitale Peak Program Metere, SPPM – Sample Peak Program Meter som standard. I Pro Tools er dette visstnok det eneste av 17 forskjellige metere, som viser alle peakene i alle samples.
Problemet er bare at meteret ikke viser hva som skjer med peak-nivået mellom samples. Det betyr at selv om signalet ikke går i rødt, kan du fort få deg en smekk i masteringfasen, hvor True Peak Metere benyttes.
Levels-pluggen fra Mastering The Mix, som jeg har anbefalt mange ganger, har et True Peak Meter, med 16 x oversampling, som viser det reelle peak-nivået.
Det finnes flere varianter av Peak Program Meteret –
- PPM BBC – også kalt British PPM, bruker 4dB mellom hvert merke på skalaen
- PPM EBU – samme responstid som BBC-varianten , men med en annen skala
- PPM DIN – brukt i tysk broadcast
- PPM Nordic- en variant av PPM DIN med en annen skala
- PPM Digital – en varaiant av SSPM, igjen med annen skala
RMS – Root Mean Square
Viser gjennomsittlig nivå. RMS er egentlig mer likt sånn som vi hører og oppfatter lydnivåer til daglig. RMS måler gjennomsnittet i Short Term. RMS er fortsatt en nyttig verdi, men i det siste har LUFS-meterene tatt mere over.
LUFS
Tar det med her også, selv om jeg har en egen artikkel om dette her. Enkelt forklart er LUFS – Loudness Units Full Scale – en gjennomsnittlig utregning av lyd over tid. Du kan ha Short-term LUFS og Integrated LUFS . Begge måler gjennomsnittet – bare i forskjellig tidslengde. Husk at nå snakker vi om loudness, ikke bare nivå, som vi gjør med RMS. LUFS er altså enda nærmere slik vi subjektivt oppfatter lyd.
-18dBfs = sweetspot
I innspilling anbefaler jeg derfor at du ikke spiller inn høyere enn -18dBfs (full scale). Det er den digitale sweetspot. -18dBfs tilsvarer 0dB på et VU-meter i den analoge verden. Peakene kan derfor godt gå høyere, jeg anbefaler -10dBfs. Før du river av deg alt håret og sier – men det spiller da f…. ingen rolle så lenge jeg ikke går over 0dBfs – tygg litt på dette –
Selv om de fleste jobber digitalt, er jakten på godlyden fra analogt utstyr der fortsatt. Vi ser jo jevnlig nye plugins bli lansert som er emulert av analoge godbiter. Disse ble laget for å jobbe med en sweetspot rundt 0dB VU, og derfor har disse emuleringene samme sweetspot digitalt – altså -18dBfs.
Hvis du har sjekket artikkelen Hva er egentlig saturation?, vil du se at ved å presse det analoge utstyret litt ekstra oppstår veldig ofte en type mild forvrengning som gavner lyden.
Legger du peakene til rundt -10dBfs i innspilling er du smart. Da har du greit med headroom til miksefasen, hvor du sikkert skal «kælke» på med kompressor og limitere. Husk at dette er et utgangspunkt og at det er vanskelig å få til i praksis. Dessuten jobber jo nå de fleste i 24bit, så vi har greit med slingringsrom.
Oppsummert
Helt siden starten av innspilling av musikk har har metere spilt en avgjørende rolle i profesjonelle lydsystemer. De er fine hjelpemidler for å få kontroll over lydsignaler. Det finnes ingen regler for hvilke metere man skal bruke når, men personlig bruker jeg SPPM og VU i innspillingsfasen og SPPM og LUFS i miksing og i masteringsprosessen.
Vil du vite mer om dette temaet, bør du få med deg artikkelen Hva er headroom, og hvordan kan du få mer av det?
Schilles LydBlogg 