Schilles LydBlogg

Dette bør du vite om studiomonitorer – Del 1

Posted on 14. april 2021 Updated on 14. april 2021

Jobber du med musikkproduksjon, er det vel knapt noe som er mer frustrerende enn å jobbe timevis med miksen, for så å konstatere at den suger når du sjekker den på mobilen, i bilen eller hos en kompis. Det kan være mange grunner til dette, men ofte skyldes det lytteforholdene. I et par artikler skal jeg gå igjennom det du bør vite om studiomonitorer. Her er første del.

Frustrasjoner

Å velge de riktige studiomonitorene og sette dem opp korrekt, er en av de viktigste elementene for å lage mikser du både kan være stolt av som også fungerer der ute i andre lyttesettinger. Mange overser dessverre dette poenget.

De fleste har vel mikset ferdig en låt eller et helt prosjekt for den del, og erfart de enorme frustrasjonene det er å oppdage at miksene som låt bra i rommet de ble gjort, dessverre oppleves ganske så annerledes i andre settinger.

Dårlige mikser

Ofte er det bassområdet som ikke funker, og feilen ligger i mange tilfeller i for dårlige monitorer og ikke minst hvordan de er satt opp. Dessverre slurver mange her. I tillegg er selvfølgelig akustikken i rommet du jobber superviktig. Her har du en artikkel om nettopp det temaet.

Men, ved å investere i gode monitorer og sette dem opp riktig, vil miksingen gå langt lettere og du vil kunne mikse lengre uten å bli sliten i øra.

Dette bør du tenke på når du velger

Det er mange ting som er viktig når du skal velge monitorer. Skal du velge de tradisjonelle to-veis variantene, som har ett element for diskanten, det som kalles en tweeter, og ett bass/mellomtone element? Eller skal du gå for et tre-veis system? Eller er et system med subwoofer veien å på?

Hvor viktig er egentlig forsterkerne og hvor mange watt trenger du? Vi skal se på alt dette, ikke minst de ulike størrelsene, litt senere i denne artikkelserien.

Monitor basics!

Skal du ut og shoppe studiomonitorer er det greit å ha på plass noen basic-kunnskaper om høyttalere generelt.

• Passive høyttalere – trenger en egen forsterker for å kunne gjengi lyd
• Aktive høyttalere – har en eller flere forsterkere innebygget
• Bi-amping – en biampet studiomonitor har to forsterkere . En egen forsterker til hvert av høyttalerelementene
• Tri-amping – her brukes tre separate forsterkere
• Høyttalerelement – Den delen av høyttaleren som gjengir selve lyden. En høyttaler kan ha et diskantelement, et mellomtoneelement og et element for gjengivelse av bass. Kvaliteten på elementene er avhjørende for lyden. I Norge har vi en fabrikk som produserer svært gode høyttalerelementer – SEAS – som ligger i Moss. Mange av verdens beste produsenter av studiomonitorer bruker disse produktene.
• Tweeter – Høyttalerelementet som gjengir diskantområdet. Jobber vanligvis fra ca. 2.kHz til 20kHz
• Woofer – elementet som gjengir bassområdet. I to-veis systemer dekker det også deler av mellomtoneområdet. Siden disse er større, krever de en kraftigere forsterker enn tweetere
• Delefilter – viktig komponent som separerer lyden. Avgjør hvilke frekvenser som blir sendt til de ulike elementene

Monitorene bør ha en så flat frekvenskurve som mulig

Studiomonitorer bør ha en så flat frekvenskurve som mulig. Hva betyr det? Jo, de bør kunne gjengi frekvensene innenfor vårt hørbare område – som går fra 20Hz til 20.000Hz – så flatt som mulig, dvs uten å legge på eller trekke fra ulike frekvenser. Har de en dipp ved f eks 70Hz, vil du når du mikser, føle at det er for lite i dette området og prøve å kompensere ved å legge på her. Lytter du til miksen et annet sted, oppdager du fort at det var feil og at det nå i overkant fett i dette området.

Et typisk sett med to-veis studiomonitorer har oppgitte spesifikasjoner som dette: 45Hz-20Khz,+-3dB (også kalt båndbredde) Det betyr at de klarer å gjengi dette frekvensområdet uten å trekke fra eller legge på mer enn 3dB innefor dette frekvensområdet. Det er innafor. Husk at mange produsenter opererer med +-10db. Det er noe helt annet – og langt dårligere enn +-3dB. Alle produsentene burde oppgi både +-3dB og +-10dB.

Her er spesifikasjonene til JBL 306 – som er et typisk sett med studiomonitorer jeg testet for en stund tilbake –

• 47Hz – 20kHz (±3dB)
• 39Hz – 24kHz (-10dB)

Dette forteller meg at de gjengir bass bra ned til 47Hz, men at de gjengir frekvensene rundt 40Hz betydelige svakere. En åpen E-streng på bassgitar (den som går dypest) er 41Hz, så vet du det.

Vanskelig

Men, nettopp dette – at høyttalerene «låter flatt» – gjør at mange får problemer. De er ikke vant til at det «låter flatt» eller «litt kjedelig». Da er det lett å legge på for mye- både i bass og diskant. Og nettopp derfor er bruken av referanselåter når du mikser, så utrolig viktig!

Et annet viktig poeng, som jeg selv har opplevd maaaange ganger, er når folk kommer til mastering og begynner å melde – «er det ikke for lite…» – eller «er det ikke litt»… De kjenner ikke lytteforholdene – de aner rett og slett ikke hvordan store høyttalere – ordentlige referansehøttalere – låter.

Da er det veldig greit å ha to sett med studiomonitorer. Et som forteller deg det store bildet – med riktig mengde med mellomtone – og et som har et mer hifi eller hjemmestereo-type lyd de fleste kan forholde seg til.

Hjemmehøyttalere – noe helt annet

Hjemmehøyttalere er noe helt annet, og har en tendens til å fremheve bass, trekke fra mellomtone og dra opp diskanten. De gir deg den berømte smilefjes-kurven. Det betyr at lyden blir sminket. Dette er grunnen til at det ofte er håpløst å mikse på dem.

Engelske Bowers & Wilkins lager fantastiske høyttalere som er beregnet til hifi bruk. Disse er så bra, elementer, design, delefiltre, alt, alt er på det høyeste nivå. Faktisk så bra at mange store studioer bruker dem – bl a det berømte Abbey Road studioet i London.

Mine første høyttalere

Og nettopp Bowers & Wilkins – eller B&W – var mine første høyttalere. Jeg importerte dem selv – fra England – da jeg var 16 år i 1976. Et sett med de den gang helt nye og revolusjonerende DM-6.

Høyttalerene låt helt fenomenalt da de ble lansert og vant mange priser. Jeg foret dem med en 2x100w forsterker og en platespiller som i dag ville kostet nærmere 200.000 kroner. Det var disse høyttalerne, og dette anlegget som lærte meg det meste om hvordan jeg skulle lytte – og ikke minst – hvordan ting egentlig låt – bass, diskant, dybde, perspektiv – alt!

Oppsøk en butikk som har monitorer utstilt

Jeg anbefaler deg å oppsøke en butikk som har forskjellige typer monitorer som du kan lytte til. Ja – det finnes fortsatt musikkbutikker i Norge som har det – selv om de fleste har stengt akkurat nå i denne koronaperioden. Alternativt – bestill på nett og send tilbake hvis du ikke fornøyd. Bruk tid og lytt deg frem til monitorene som låter best innafor budsjettet ditt.

Dessuten – velg settet som passer deg – ikke det kompisen din anbefaler. Bruk tid til å finne settet DU synes låter best og som passer musikken DU jobber med!

Oppsummert

Du har sikkert hørt det før – bruk så mye du kan på gode studiomonitorer. Og ja – det er helt riktig det. Gode studiomonitorer er virkelig avgjørende for å kunne levere mikser som låter fint også i andre settinger enn der du faktisk mikser. Anlegget jeg kjøpte på 70-tallet låt fantastisk – det hadde referansekvalitet – det ga meg et fantastisk utgangspunkt. Det lærte meg nemlig hvordan ting skulle låte. Høyttalerne har jeg fortsatt!

I neste artikkel skal jeg fokusere på tingene som er viktige i valget av monitorer – tekniske spesifikasjoner – det du bør lytte etter – og hvor store monitorer du bør velge.