Dette bør du vite om studiomonitorer – Del 2
I første artikkel så vi på forskjellene mellom studiomonitorer og hjemmehøyttalere, litt monitor-basics og på noen ulike systemer. I del 2, skal vi se nærmere på flere ting du bør fokusere på i valget av studiomonitorer.
Hvor viktige er tekniske spesifikasjoner?
Tekniske spesifikasjoner er egentlig ikke så fryktelig interessante. De forteller deg bare hva du kan forvente deg lydmessig. Som at en 5-tommer klarer å gjengi brukbart ned til f eks 45Hz, mens en 8-tommer er effektiv ned til (f eks) 37Hz. De kan si noe om hvor høyt de spiller og delefrekvens(er), men de sier ingenting om hvordan en høyttaler egentlig låter. To studiomonitorer med samme tekniske spesifikasjoner kan faktisk låte helt forskjellig pga valg av elementer, forsterker og ikke minst selve konstruksjonen.
Mindre monitorer kan faktisk være bedre
I flere av testene jeg har gjort her på bloggen har jeg faktisk valgt ut de mindre monitorene som vinnere. Jeg testet både Focal Alpha 50 og Alpha 65 – med 6.5 tommers basselement. Hos meg spilte de minste best!
I testen av JBL 306p mkII, følte jeg at også de tok over rommet. Skulle jeg gått for JBL ville jeg valgt den mindre 305p mkII – med 5″ element.
Da jeg testet de fantastiske Genelec 8331A i The Ones serien, ønsket leverandøren at jeg også testet den større modellen 8341. Jeg har ennå ikke gjort det, men jeg er ikke sikker på at de nødvendigvis vil passe studioet mitt bedre. Vel, vi får se – kanskje det blir en test av 8341 senere.
Hva er viktig når du skal velge monitorer?
Jeg kan ikke understreke nok hvor viktig forsterkerdelen er for lyden. I det første virkelig bra lydoppsettet mitt – det med Bowers & Wilkins DM-6 høyttalerne, brukte jeg en engelsk power amp som leverte 2x100w i 8 ohm. En kraftplugg som ga en tørr og kontant bass, masse fin mellomtone og flott nyansert topp. Da jeg skulle investere i mitt første Fender Rhodes el-piano, var jeg nødt til å selge unna utstyr for å finansiere kjøpet. Forsterkeren måtte vike.
Jeg kjøpte Rhodes pianoet, og måtte finne en erstatter til high-end ampen. Valget falt på en rimelig japansk forsterker. En midt på treet Sansui integrert forsterker. Lyden i referansehøyttalerene falt pladask til jorda. Jeg satt igjen med dvask, pløsete bass, unyansert mellomtone og en metallisk diskant.
Gode forsterkere er viktig
Derfor – gode forsterkere bør ikke undervurderes. Du hører det med en gang – er det nok kraft? Føles det ut som du har noe å gå på – det vi kaller headroom. Husk at for å gjengi transienter (skarptromme, kick osv) kan det kreves opptil 10 ganger mer kraft enn gjennomsnittslyd. Så har ampene nok å gi i krevende passasjer? Eller låter det bare anstrengt, flatt og lite dynamisk? Jo mer power – jo mer headroom og dynamikk får du! Bedre amper vil altså gi deg bedre definisjon og mindre forvrengning.
Hvor mange watt?
Det er vanskelig å skrive et konkret tall. Jeg har jobbet mye med passive høyttalere og de fantastiske ampene fra Electrocompaniet. Dette er top-notch forsterkere, som leverer bøtter og lass med dynamikk. Jeg har hatt AWB-250 ampen og AW180 monoblokkene. Da jeg flyttet studioet hjem, var det rett og slett ikke plass til store monitorer og valget falt på noen mindre, aktive monitorer fra engelske PMC.
Jeg hadde tidligere jobbet på mindre monitorer fra forskjellige merker, hvor hovedproblemet var dårlige forsterkere. De var ikke bare dårlige, forsterkerne var ofte for små. De leverte for lite krutt. PMC-ene leverer 2x180w og føles veldig dynamiske og fine.
Nå har heldigvis forsterkerteknologien gått fremover de siste åra og mindre «digitale» amper låter faktisk overraskende bra. Skal jeg komme med tall anbefaler jeg at bass/midrange elementet blir foret med minst 50w og diskantdelen bør ha en amp på 20w – minst. Amper med mer futt gir deg mindre forvrengning, som resulterer i «riktigere» lyd i tillegg til at du kan jobbe lengre uten earfatigue – dvs uten å bli sliten i øra.
Hva bør du lytte etter?
Husk at studiomonitorer i utgangspunktet ikke skal prøve å låte «fint». De skal være så nøyaktige som mulig og avsløre det som er bra og ikke minst det som er mindre bra i en miks. Lyd er en subjektiv ting og det er ikke sånn at selv om kompisen din liker en høyttaler så må du like den. Dessuten, du kan aldri vite hvordan et sett vil låte i et rom. Som nevnt i forrige artikkel anbefaler at du alltid tar med deg et sett eller to og tester de ut der de skal stå før du kjøper dem. Her er noen tips på det du bør lytte etter –
- Bass
Er bassen tight og kontrollert – eller føles den utflytende, bløt og boomy? Gode studiomonitorer leverer punchy bass som er godt definert. Klarer du ikke høre de ulike bassnotene, bør du sjekke neste par på lista!
Husk også at høyttalere trenger plass for å få utviklet bass. Jeg blir stadig litt forundret når folk sier – det er så lite bass – og så sitter de klin oppi høyttalerne.
- Mellomtone
Det viktige mellomtoneområdet må gjengis med autoritet. Hvordan låter vokalen? Sjekk også lyden av et godt innspilt piano. Gode studiomonitorer vil gi deg en jevn og fin gjengivelse med masse informasjon i dette området. Styr unna monitorer som er hengekøyeaktige med smilefjes-kurve. Dvs, monitorer hvor mellomtonen er dratt vekk for at de skal låte penere.
- Diskant
Hvordan låter hihat-er og cymbaler? Låter de riktig eller for skarpt og harskt. Hvordan låter vokalen? Naturlig eller aggresiv? Det er stor forskjell på hvordan monitorer gjengir diskantområdet. Har du agressive monitorer eller monitorer med dårlige amper med mye forvrengning, vil du fort bli sliten når du jobber. Tips – sjekk lyden av tamburin. De er noe av det vanskeligste å gjengi for høyttalere.
- Stereobilde/stereo image
Evnen til å kunne gjengi stereobildet er veldig viktig når du mikser. Hører du panoreringen som er gjort på trommene? Gode monitorer kan få frem detaljer i miksen andre overser. Det hjelper deg med å gjøre miksene interessante.
De fleste nyere studiomonitorer har fått waveguides som sprer lyden fint. Det er viktig da det er ugreit hvis lyden endrer seg mye hvis du flytter deg litt vekk fra senter, eller sweetspot som det så fint heter.
- Dybdeperspektiv
Akkurat som med med stereobildet er det avgjørende å ha monitorer som gir deg riktig dybdeinformasjon. Igjen avgjørende for plasseringen av instrumenter og vokal i lydbildet. Visste du forresten at du kan sette ting lenger bak i lydbildet ved å trekke fra i toppen? Det er altså ikke bare ved hjelp reverb og delay du kan skape dybde.
Forskjellige materialer – har det noen betydning?
Husk at høyttalerdesign er mer eller mindre uendret siden 1920-tallet. Men. for å prøve å piffe opp tingene litt, eksperimenter mange av høyttalerprodusentene med ulike materialer. Noen kjører på med kevlar eller aluminium, andre bruker beryllium, mens noen kjører på med ultratynne bånddiskanter.
Lyd er vibrasjoner og ved å bruke disse lette materialene er målet at responsen skal blir kjappere og med det skal lyden bli mer presist gjengitt. Dette funker selvfølgelig i noen tilfeller, men mitt råd er at du ikke bør henge deg for mye opp ting som dette. og i stedet fokusere på helheten når du lytter til ulike monitorer.
Bassrefleks eller trykkammer
Mange studiomonitorer er såkalt bassreflekshøyttalere. De har et hull eller åpent rør i fronten eller i bakveggen, for å utvide frekvensresponsen. Det gir deg en fordel – du får dypere bass, men dessverre er bassrefleksvarianten litt mindre nøyaktig i gjengivelsen. Det blir enda verre hvis setter du dem for nærme veggen – du får mer bass, men mer upresis bass.
EQ og romkorreksjon
Mange av dagens studiomonitorer kommer med en eller annen form for EQ eller romkorreksjon. Den mest avanserte jeg har vært borti er Genelec 8331A i The Ones serien. Her har du mange muligheter til å justere og korrigere lyden bak på selve enheten, men det geniale er romkorreksjonsprogrammet som du kan kjøpe i tillegg. Helt vanvittig forskjell.
Heldigvis, finner du som oftest muligheten til å gjøre kutt i bunn og topp på billigere studiomonitorer også. Det kommer godt med når du må sette dem inntil en bakvegg eller når miksene har for mye eller eller for lite topp.
Hvor store bør de være?
Størrelsen på rommet ditt har definitivt noe å si på valget. Jobber du i et lite rom, kan det faktisk være mot sin hensikt å mikse på store 8″ monitorer. Monitorene bør altså passe rommet du skal jobbe i. Jo større monitorer, desto større krav setter de til rommet. Er monitorene for store vil du slite med for mye bass, som vil gjøre det vanskeligere for deg. Vær klar over at monitorer som Focal Alpha 50, med 5″ woofere, har bøtter og spann med bass. De klarer å gjengi frekvenser helt ned til 45Hz. Og de gjør det med overbevisning. Kryssjekker du med et referanseheadset, er sjansen stor for at du vil klare å naile det vanskelige bassområdet.
Subwoofer eller ikke?
Subwoofere er egne høyttalere som er designet til å jobbe kun med bassfrekvenser. De jobber i et begrenset frekvensområde – normalt fra 80 – 120Hz og nedover. Noen klarer helt ned til 20Hz. Har du fulgt Schilles LydBlogg en stund, vet du at jeg ikke er noen stor fan av subwoofere. Greit, jobber du med filmprosjekter i 5.1 eller enda større, da må du ha kontroll, men å mikse og mastre i systemer med subwoofere, synes jeg er ordentlig ugreit.
Jeg foretrekker at lyden kommer fra et punkt (eller to da, siden vi jobber i stereo) ikke at bassen flagrer rundt beina mine. Derfor er jeg også stor fan av coax-høyttalere, hvor lyden virkelig kommer fra et punkt, som på Genelec 8331A jeg testet for en stund tilbake. Å jobbe med subwoofere krever også mer av selve rommet ditt med mer akustikkdemping, bassfeller osv.
Ett eller flere par?
Jo flere steder du kan sjekke miksen, jo bedre. Derfor er det alltid bedre med to sett. Eneste kriteriet er at du også lærer deg hvordan det andre settet låter. Ingen vits med et stort sett og et sett med Yamaha NS10M, hvis du ikke aner hvordan Yamaha’ene fungerer.
Personlig liker jeg å jobbe på to sett med monitorer. De bør være kontraster og utfylle hverandre. Jeg liker når det ene paret gir meg det store bildet og når det andre gir meg lyden sånn de «aller fleste» vil lytte til det.
La meg forklare. Et alternativt sett kan være nevnte Yamaha NS10. Disse har fokus på mellomtoneområdet, som gjør det enklere å balansere ting som sloss i samme frekvensområde. De låter ikke spesielt fint, men er bra til å balansere ting på.
Et annet monitorsett nummer to, vil kunne være et sett som låter morsomt (NS10 låter definitivt ikke morsomt). Et sett som har en mer hengekøyeaktig karakter. Dvs med mer bass og diskant, sånn folk flest lytter på.
Å finne to monitorsett som utfyller hverandre på en god måte, kan ta tid. Men, for meg er det uvurderlig å ha to par. Ved å svitsje mellom dem, kan jeg få bekreftelsen jeg trenger for å gå videre når jeg spiller inn, mikser eller mastrer.
Plassering
Helt til slutt – plassering. Mange slurver dessverre her. Små justeringer kan endre mye. Finn frem tommestokken og mål. Lag symmetri. Lik avstand, lik høyde, riktig vinkling – alt er med på å skape en lytteopplevelse som gjør jobben lettere. Jeg anbefaler deg å laste ned denne appen på mobilen fra KRK, som er fin når du skal kalibrere monitorene. Den heter KRK Audio Tools App og du finner den i App Store (iOS) og Google Play.
Oppsummert
Hovedoppgaven til studiomonitorer er å gi deg et lydbilde som er nøyaktig, ufarget og gjennomsiktig. Legger du litt penger i et sett som passer rommet ditt og musikken din, er det mye moro i vente. Husker godt da jeg landet på PMC-ene mine. Selv etter 12 år, gir de meg gåsehud!
Schilles LydBlogg 