4 vanlige mastering feil
Skal du mastre låtene dine selv? Her er fire av de vanligste mastering feilene som dukker opp.
Hva er mastering?
Mastering er den siste kreative fasen innen musikkproduksjon og den siste muligheten du har til å forbedre og ferdigstille lyden på en sang eller et album før det endelige produktet gis ut.
Hva gjør man konkret i mastringen?
I masteringen gjøres følgende –
- EQ
- Komprimering
- Limitering
- Stereo-widening
- Nivå balansering
- Inn og ut fader
- Crossfader
- Riktig rekkefølge på ep/album
- Pauser mellom sangene
- ISRC koder legges på hver sang
Photoshop for lyd
Mange ser på mastering på samme måte som Photoshop er for et bilde. En dyktig fotograf kan utnytte Photoshop, sånn at bildet når sitt høyeste potensiale. Samme med mastering, her kan man gjøre en «touch-up» for å få det beste ut av miksen
Det viktigste å huske på er at miksen kun skal poleres og at det er sjeldent behov for radikale mengder med prosessering. Tenk at det er viktig å unngå å skade miksen på noen som helst måte.
Mastre selv
Mastering gjøres tradisjonelt i dyre studioer med gode teknikere, god akustikk og mye smaskens av utstyr. De senere årene har det blitt mer og mer vanlig å mastre musikken selv. Gode studiomonitorer har blitt rimeligere og fler og fler bygger gode rom som de jobber i.
Men, det er mange feller å gå i skal du mastre selv. Her er fire av dem –
Feil #1 – du gjør for mye
Det er lett å bli revet å med og legge på 3-4 dB her og 4-5 dB her når du eq-er. I mastering jobber vi ofte med endringer med en halv eller 1 dB. Mer enn 2 dB kan ofte bety trøbbel.
En annen klassiker jeg kan ta med er overdreven bruken av kompressor. Dette er et av de sikreste tegnene på at masteringene er gjort av en uerfaren tekniker. Mange roter seg også vekk i stereo-widening. En fin regel å minne seg selv på er «a little goes a long way».
Feil #2 – du mastrer for høyt
Ikke fokuser for mye på hvor høyt det skal være – det er nybegynner feil nummer 1 – bry deg om at det skal låte bra! Alle kan kælke på en limiter og vri på 12-15dB, men ikke fullt så mange klarer å få det til å låte bra!
Med nivåene som nå gjelder for streaming og med «The Loudness War» på siste verset, trenger du heldigvis ikke mose alt av dynamikk lenger.
En overkomprimert, overlimitert master låter flatt, kjedelig og lavere enn en master som er gjort riktig når nivået blir dratt ned til -14 dB LUFS
Feil #3 – du mastrer for lavt
De fleste har vel fått med seg nå at strømmetjenestene legger sanger til -14 dB LUFS. Supert at vi har fått en standard, men ikke se deg blind på LUFS tallet. Hvor mye energi en låt har er komplekst.
Arrangementet, intensiteten og hvor mye øvre mellomtone den har osv, bestemmer også hvor høyt en låt skal være. Personlig hater jeg når en ballade mastres til samme nivå som en up-tempo låt. Det blir helt feil i mine ører.
Feil #4 – du fokuserer for mye på enkeltinstrumenter
Mange klarer ikke å fokusere på helheten – de har fortsatt for mye fokus på skarptromma eller den ene synthen. Akkurat som når de mikser. Mastering handler om å kunne zoome ut og høre helheten. Klarer du ikke slippe miksetankesettet, vil du bare gå i sirkel og aldri bli ferdig.
Oppsummert
Mastering handler om de små, men viktige endringene. Har du sansen for de små detaljene og er i stand til å høre forskjell på halve dB’er, de subtile endringene gode kompressorer gir eller forvrengingen som oppstår hvis du ikke er nøye med settingene på limiteren, har du et godt utgangspunkt.
For mange blir mastering fort for detaljert og pirkete. Det er vanskelig å holde fokus og man mister lett perspektivet. Sannheten er kanskje at alle ikke passer til denne type jobb. I hvertfall var det det eleven jeg hadde for noen år siden sa –
«Jeg elsker å jobbe med musikk, men mastering – det fikser jeg rett og slett ikke». Ærlig fyr det:)
Schilles LydBlogg 