Dette bør du vite om mikrofoner!

Posted on 24. februar 2022 Updated on 16. september 2022

Mikrofoner har vært med oss i ulike former siden 1877. Det er skrevet mange gode og ikke minst lange artikler og bøker om dem. Du trenger definitivt ikke vite alt – men dette anbefaler jeg at du bør kunne! 

Ulike typer

Vi er helt avhengige av å bruke mikrofoner når vi skal fange lyden fra vokalen, trommene, gitaren eller pianoet. Det finnes mange ulike typer mikrofoner. Det alle har til felles, er at de fanger lydbølger og oversetter dem til et elektrisk signal.

Litt historie

Det var Sir Charles Wheatstone som først kom opp med ordet mikrofon, men Emile Berliner oppfant den første ordentlige mikrofonen i 1877. Det var allerede oppfunnet noen andre typer, men Graham Bell, mannen med telefonen gikk helt av skaftet og kjøpte rettighetene av Berliner for 50.000 dollar (1.3mill dollar i dag)

Verktøy

For meg er mikrofoner et verktøy. Noen passer til en type jobb, andre passer til en annen. Om du ikke kjenner til alle variantene og alle detaljene – disse tre mikrofontypene bør du vite forskjellen på!

1. Dynamiske mikrofoner

Dynamiske mikrofoner er betegnelsen på den mest brukte mikrofontypen. Den regnes som arbeidshesten blant mikrofoner, og kjennetegnes av at den er holdbar og tåler litt juling. Dette er en stor fordel hvis du skal jobbe live, hvor det er hyppig opp- og nedrigging og lett at mikker får seg en trøkk.

Her er noen av fordelene med dynamiske mikrofoner –

• Rimelige
• Tåler kraftige lydtrykk
• Bra på scener med høy lyd
• Har proximity effect (mer bass jo nærmere mikken du står)
• Trenger ikke phantom power (48V)

Det er utrolig hvor langt du kan komme med en enkel dynamisk mik som f eks en Shure SM58 eller SM57. De fungerer også ypperlig i studio. Spesielt SM57 brukes mye, gjerne til gitarkabinetter og skarptrommer. John Lennon sverget til SM57 og Michael Jackson gjorde «Thriller» med SM7 (ikke B varianten, men originalen).

Det finnes mange knallbra dynamiske mikrofoner som 

• ElectroVoice RE20 
• Sennheiser MD 421
• Sennheiser MD 441-U og 
• Heil Sound PR40

Dynamiske mikrofoner gir ikke så nøyaktig eller «pen» lyd som den neste typen vi skal se på, men kan være akkurat det du trenger, skal du ta opp ting med litt karakter. 

2. Kondensatormikrofoner

Ønsker du naturlig lyd med høy troverdighet (High Fidelity) er det kondensatormikrofoner som gjelder. Kondensatormikker reagerer langt kjappere på lydbølger enn dynamiske mikrofoner. Dette fordi massen til membranen som vibrerer er langt mindre. De gjengir derfor lyd mer korrekt.

Dette er langt mer kompliserte mikrofoner som trenger langt mer kjærlighet, for å bruke det uttrykket. De bør behandles pent for de er senstive for fuktighet og temperaturforskjeller. Jeg anbefaler at du pakker de ned etter bruk.

Er du ute etter naturlig lyd med høy troverdighet, er det kondensatormikrofoner som gjelder

Det er lett å grave seg ned i dype tekniske forklaringer, men for å gjøre det enkelt, kondensatormikrofoner bruker du når du trenger en bedre og mer nøyaktige lydgjengivelse.

God kondensatormikker pleide å koste det hvite ut av øyet, men markedet oversvømmes av billige Kina-kloner og du kan nå du nå få dem fra ca en tusenlapp og oppover.

• Låter veldig nøyaktig
• Veldig «pen» og høyoppløst lyd
• Trenger phantom power (48V)
• Må behandles pent

De fleste som trenger vokalmik med god kvalitet kjøper kondensatormikrofoner.  De billigste kommer kun med kardioidekarakteristikk, men for de fleste er dette tilstrekkelig. Går du opp i pris har mange mikker mulighet for å endre opptaksmønsteret.

Kondensatorer er presisjonsverktøy laget for å gjengi ting med stor nøyaktighet. Brukes på alt fra vokal, akustisk gitar, piano, overhead på trommer, high-hat og blåseinstrumenter.

Eksempler på gode og ettertraktede stormembran-kondismikker er – 

• Neumann U47 og den østerrikske 
• AKG C12 og den überlekre 
• Telefunken ELAM M251 

Tre fantastiske kondensatormikrofoner som de aller fleste kopiene på markedet i dag er replikaer av

To varianter av kondensatormikrofoner

Kondensatormikrofoner deler vi inn i to grupper – stormembran og småmembran – også kalt sigarmikker. Mens stormembranmikkene gir deg en fyldig, «larger than life» type lyd, gir småmembranmikkene en slankere men ofte mer nøyaktige gjengivelse av lyden.

3. Båndmikrofoner

Den tredje typen mikrofoner du bør vite noe om er båndmikrofoner. De kjennetegnes av en mykere og fyldigere lyd enn kondensatormikrofonene. Finnes i to varianter – passive og aktive. De passive krever ikke 48V. Faktisk bør du være på vakt, du kan nemlig ødelegge en passiv båndmikk hvis du forer den med phantom power.

De fremhever lav mellomtone  og ruller av toppfrekvensene gradvis. Det gjør at de kanskje låter litt kjedelig i forhold til kondensatormikrofoner, men de tåler eq veldig bra og mange liker den varme og runde lyden du får med denne mikrofontypen. Personlig elsker jeg vintage-viben disse mikken har.

Båndmikker har 8-talls karakteristikk, noe som gjør at de tar opp lyd foran og bak mikrofonen men ikke fra sidene. Dette gjør at du får med en del ambience dvs lyd ifra rommet du tar opp i. Resultatet er en varm og veldig naturlig lyd. Mange sammenligner dem med å lytte til vinylplater kontra cd plater. De er spesielt godt egnet til instrumenter som låter hardt og skarpt.

Båndmikrofoner var populære på 1930- og ’40 tallet og til utpå ’50 tallet, da kondensatormikrofonene tok over. De er veldig sensitive og må behandles svært pent.

Båndmikrofoner  krever mye omtanke når du bruker dem. Selv om de tåler et høyt lydtrykk, mange takler helt opp til 165dB, kan de lett gå i stykker.

Eksempler på gode båndmikker er AEA R84, Royer 121,og selvfølgelig Coles 4038. De anbefales på vokal, som overheadmikker på blåsere, strykere og gitarkabinetter. Generelt på litt harde ting du ønsker å myke opp.

• Tar opp med 8-tallskarakteristikk
• Varm vintage lyd – fremhever lav mellomtone
• Bør behandles pent – spesielt i forhold til vind

Retningskarakteristikker

Okey, nå vet du at det finnes tre forskjellige mikrofontyper. Nå skal vi snakke om det neste du bør kunne i denne sammenhengen – nemlig retningskarakteristikker eller opptaksmønstre. Retningskarakteristikk, eller polar pattern på engelsk, betyr ganske enkelt hvordan mikrofonen tar opp lyd. 

Jeg har en egen artikkel om dette hvis du vil ha alle detaljene, men her tar jeg med de fire viktigste du bør kunne. I 90% av alle tilfellene, er det mikrofoner med kardioidekarakteristikk du bør bruke, selv om åttetallsmikker kan være lifesavere innimellom og omnimikker er uvurderlige til sitt bruk.

Kardioidekarakteristikk

Kardioidemikrofoner er retningsbestemte mikrofoner. De tar opp lyd fra én retning og undertrykker lyd fra andre retninger. 

Dynamiske mikrofoner har kardioide/nyre eller superkardioide/supernyre karakteristikk; dvs de plukker opp mer lyd fra én side. Kardioidemikrofone har mer bass jo nærmere du kommer mikrofonen. Dette pga proximity eller nær-tale effekten som vi kaller den. Mange vokalister vet å utnytte denne og holder mikken helt inntil leppene. Det gir fetere lyd. Dynamiske mikrofoner er ypperlige i rom med dårlig akustikk fordi de plukker opp lite bakgrunnslyd.

Superkardioide

Ønsker du minst mulig overhøring og feedback bør du bruke superkarioidemikker. De har et noe trangere opptaksfelt enn vanlige kardioidemikker og gir bedre isolasjon. Men, de tar opp noe lyd bakfra, som gjør at det er viktig å tenke på plassering av scenemonitor ved live bruk.

Åttetalskarakteristikk

Tar opp lyd på begge sider av membranen. The Beatles brukte dem i duetter med John og Paul på hver sin side av mikken (Neuman U48). Ypperlig hvis du vil isolere lyd du ikke ønsker som når en artist synger og bruker akk gitar i tillegg. Hvis du vinkler mikrofonen riktig, kan du dempe eller isolere lydden fra akk-gitaren ved hjelp av åttetallsmønsteret.

• Båndmikker er åttetallsmikker eller Figure of Eight, som det heter på engelsk
• Ypperlig til stereo-innspillinger satt opp med stereoteknikkene Blumlein og Mid/Side

Omnikarakteristikk

Kort fortalt, dette mønsteret plukker opp lyd rundt hele mikrofonen. Brukes som oftest til klassisk og annen akustisk musikk, men kan faktisk også brukes i live-settinger med hell, hvis du lærer deg hvordan de funker.

• Låter veldig naturlig – ingen proximity effect
• Plukker opp mye lyd så rommet du spiller inn i bør være bra.
• Vanskelig, men langtfra umulige i livesettinger
• Du får lettere feedback med kulemikrofoner

Oppsummert

Kjenner du til disse tre mikrofontypene og de fire retningskarakteristikkene jeg har tatt med her – kommer du langt. Gidder du i tillegg å jobbe litt med mikrofonplassering, kan du få finfine opptak. Husk at en endring på en centimeter eller to kan bety veldig mye for hvordan sluttresultatet blir!