5 av de vanligste miksefeilene vi gjør

I disse dager mikser elevene mine sangene som skal være med på årets skolealbum her på Skjeberg Folkehøyskole. Her er noen av miksefeilene som oftest dukker opp.
1. Vokalen sitter ikke i miksen
Vi har snakket om det før – vokalen er og blir det viktigste. Forsvinner vokalen – eller er mangler fraser utydelige, mister de fort interessen. Det blir som et foto uten fokuspunkt.
Men, persolig hater jeg også det motsatte. Når vokalen ligger bøtter og lass foran kompet og det i bakgrunnen blir som en seig ubetydelig masse.
I en bra miks ligger vokalen riktig – den er hverken påtrengende eller fjern. Dette krever jobbing – bruk automasjon, kompressor og i enkelte tilfeller hardere skyts – limitere.
2. For mye bass
Bass er moro. Mere bass er enda morsommere. Hvert år har jeg elever som prøver å sprenge Richters skala med bass:)
«Hvert år har jeg elever som prøver å sprenge Richters skala med bass«
La meg spole litt tilbake i tid. Det har alltid bydd på problemer å få bassområdet til å låte riktig. Dette er et tema som går tilbke til tidenes morgen da vi startet å spille inn musikk. Behovet for bass – bra bass har alltid vært der.
Jeg har nevnt dette tidligere – skal du ha ut ting på vinyl må du være forsiktig med bassmengden. Ofte dras bassen ned i cuttingen. Saken er at du har du får mye bass, kan du rett og slett får problemer med avspillingen – les, stiften kan i verste fall hoppe ut av sporet.
Michael Jackson begynte visstnok å grine første gang han hørte Thriller på vinyl. Han stormet ut av rommet og ga klar beskjed til CBS at dette kunne ikke utgis. Det låt rett og slett ikke sånn som han ønsket. Det manglet både bass og trøkk.
I dag trenger vi ikke bekymre oss fullt så mye over bassområdet, men det byr fortsatt på problemer å få det til å sitte i bassen. Det er rett og slett vanskelig å få det til å låte tøft og tight.
Det er her vi skiller Clinton fra Bush. Er du god til å mikse eller er du ikke det?
Problemet er – som jeg ser det – sammensatt. Det er veldig lett å falle i fella og tenke at du mangler bass. Spesielt hvis du mikser på små monitorer som mangler trøkk og som ikke går langt nok ned. Mikser du i tillegg i et dårlig rom – er det lett å miste kontroll.
Mangler du i tillegg kunnskapene til å forme og massere bassområdet å plass, ja da sliter du virkelig. Da nytter ikke å skylde på at bass er en smaksak og at det skal tyte. Ihvertfall ikke når referansemiksene tydelig viser at du er på bærtur.
Her er et godt tips – sjekk hva som skjer hvis du tester 3dB regelen på bassen og kicket. Ofte er det små justeringer som skal til for å få det til å falle på plass.
3. For mye av de samme frekvensene
Mange har en klar visjon om hvordan de vil ha det til å låte. Og det er veldig bra det, men problemet er ofte – hvordan får jeg det til å låte sånn.
Det meste låter bedre med EQ. Ingen tvil om det. Et problem er at man ofte legger på ved de samme frekvensene – på alle sporene.
Da ender man ofte opp med mange spor som låter fint i solo, men som sloss mot hverandre i miksen. Måten du kan løse det på er å mikse mindre i solo og når du først lytter på ting i solo, bør du lytte på flere kanaler samtidig.
4. Uklart stereobilde
Det er ingen regel som sier at du MÅ panorere stereosynthene, trommeoverheadene og de dobble gitarsporene helt ut til hver sin side!
Det er dessverre mange som ikke er klar over at stereospor faktisk kan låte bedre ved å begrense panoreringen noe. Unngå ihvertfall å panorere alle stereosporene fullt ut. Min erfaring er at du fort ender opp med et diffust og rotete stereobilde.
Prøv å panorere dem litt over til en av sidene. Trekk også gjerne trommeoverheadene litt inn i stereobildet. Det er ikke alle mikser som trenger full panorering av dem heller.
Folk som er dyktige til å mikse er gode til å lage rom for hvert instrument sånn at de får sin egen plass i stereobildet. Det gir ryddigere og bedre definerte mikser. Ønsker du å lese mer om panorering, bør du sjekke denne
5. For mye kompressor og limiter
Markedet oversvømmes snart av plugins. Mange veldig kule. Det er jo fantastisk å ha så mange bra verktøy tilgjengelige. Problemet er at det er så lett å overdrive bruken av dem.
Det er lett å tenke – jo mer jo bedre. Dessverre så kan det være en feil strategi.
En kjent produsent sa – «kompressor er som et stoff du ikke får nok av». Men, pass på – det er fort gjort å suge ut all livskiten av sporene og miksen.
Jeg anbefaler også at du skrur av eller er veldig forsiktig med limiteren på miksbussen når du mikser. Du kan jo enkelt skru den på igjen når du masterer. Venter du noen dager mellom miksen og mastringen har du fått det hele litt på avstand og kanskje velger du til og med en annen limiter enn den du vanligvis bruker.
«Ikke glem at det enkleste er å få det til å låte høyt – det vanskelige er å få det til å låte bra«
Oppsummert
Dette er noen av det vanligste miksefeilene som dukker opp. Tro meg – jeg gjør dessverre fortsatt disse feilene jevnlig. Og det er ikke så rart – å mikse byr på mange valg – vanskelige valg – som gjør at det lett å gå seg vill.
Mange glemmer at sliter du med en miks er ofte trikset å ta vekk ting eller å dra ned ting i volum. Still deg selv spørsmål som – hmmm…dette låter litt busy – hva kan jeg dra ned for å få bedre kontroll på helheten? Trenger jeg den ekstra kicken? Må jeg dobble bassen egentlig?
Begynner du å tenke i disse baner blir det mye enklere å rydde opp og få kontroll på miksen.
Det er ikke alltid det lønner seg å følge «more is more» tankegangen. Prøv heller «det enkle er ofte det beste» – ihvertfall innimellom. Lykke til med miksen:)