5 stereoteknikker du bør kjenne til

Posted on 7. januar 2023

I artikkelen «Dette bør du vite om mikrofoner» gikk jeg igjennom det viktigste om mikrofoner. I dag skal jeg vise deg 5 stereoteknikker du bør kjenne til.

Nok med en mikrofon?

Mange sparer opp penger og kjøper seg en mikrofon – og er storfornøyde med det. Skal du gjøre opptak av vokal eller gitar, er det ofte nok med en mikrofon.

Trenger ikke koste skjorta

I dag får du gode mikker til en bra pris, så du trenger ikke lenger legge 10-15k for å få et fint sett. Vi skal se på et billig og bra småmembransett i en kommende artikkel.

Hva er stereo?

I følge Wikipedia kommer stereo fra greske stereos, som betyr romlig og på latin tosidig lyd. Stereo skaper realisme, bredde og dybde i en miks. Holder du en hånd foran det ene øyet, mister du dybdesynet. På samme måte mister du også dybde hvis du dekker over det ene øret. Evnen til å lokalisere lyd blir også mye dårligere.

Litt historie

Moderne stereoteknikker ble oppfunnet av Alan Dower Blumlein. Han jobbet som tekniker for EMI og i 1931 demonstrerte han stereo i et av studioene i Abbey Road Studios i London.

Stereoteknikker

Vi mennesker har to ører og kan derfor høre i stereo. Det gir oss muligheten til å høre hvor lyden kommer i fra. Kommer lyden fra venstre vil den treffe venstre øret først og så det høyre. Ved å kombinere forskjellen i tid og i nivå vil vi kunne avsløre hvor lyden kommer i fra og omtrent hvor langt unna den er.

Opptak i stereo baserer seg på nettopp dette dvs. tids- og nivåforskjeller, og kombinasjonen av disse. De ulike teknikken vi skal se på, gir deg ulik lyd ut ifra dette.

Faseproblemer

Her er et tips – skal du ta opp noe med mer enn en mikrofon – dvs to eller flere mikrofoner skal dekke samme lydkilde, er sjansen stor for at du får faseprobklemer. Dette er et problem som oppstår når lyden treffer mikrofonene på ulike tidspunkt og blir mikset sammen. Vi snakker om forskjeller på noen få millisekunder.

Siden lydsignaler enten har positiv eller negativ amplitude, vil lydsignalene enten kansellere hverandre – hvis de er i motsatt amplitude, eller forsterke hverandre hvis de er i samme amplitude. Som du ser av bildet under vil lyden fases helt ut hvis lyden er 180 grader ute av fase.

Nå er jo nettopp saken at stereo handler om forskyvninger på noen millisekunder. Får du problemer med fase, kan justeringer av mikkene med noen få centimetere, gjøre underverker.

Jeg anbefaler at due bruker et fasemeter. Her kan du laste ned et som er gratis. Fasemetere bruker jeg når jeg skal ta opp noe i stereo, jeg bruker de på miksbussen og jeg bruker de i mastering.

De aller fleste lener seg til et par tre ulike opptaksteknikker, men det finnes mange å ta av. Teknikkene har sine fordeler og ulemper. Her skal vi se på 5 av de viktigste –

#1. X-Y

X-Y oppsettet er kanskje den mest kjente stereoteknikken. På mange måter den enkleste På engelsk kalles dette for et coincident pair – et sammenfallende par – en teknikk hvor mikrofonkapslene plassere så tett som overhodet mulig oppå hverandre.

I et XY oppsett skal det være to like retningsbestemte mikrofoner – kardioide mikker – som oftest brukes småmembran mikrofoner som vinkles 90 grader, hvor kapslene altså settes så tett som mulig inntil hverandre. Det minimerer faseproblemer siden lyden treffer begge kapslene samtidig.

Fordeler –

Enkelt å sette opp
Realistisk lydbilde
Lite faseproblemer – funker fint også i mono
Bra til oppmikking av akustisk gitar, piano og andre strengeinstrumenter

Ulemper –

Smalt stereobilde

#2. A-B

Dette kalles på engelsk spaced pair og her benyttes enten kardioide eller omnimikrofoner. Begge mikkene skal peke rett fremom og mot lydkilen. Teknikken gir deg et veldig åpent og naturlig lydbilde.

Problemet med denne teknikken er at sjansen er stor for at du får faseproblemer. Her lønner det seg å ha 3:1 regelen i bakhodet. Plasser mikrofon nummer to minst tre ganger avstanden fra den første mikken til lydkilden.

Eksempel – skal du mikke opp en akustisk gitar sett mikkene 10cm fra gitaren og 30 cm fra hverandre.

Skal du mikke opp et trommesett er avstanden til skarptromma viktig og det kan være lurt å måle opp avstanden med en kabel eller et målebånd.

A-B brukes ofte når man skal ta opp symfoniorkestre, kor og rom. Kanalseparasjonen bestemmes av avstanden mellom mikrofonene. Noen setter opp mikkene med 40-60 cm avstand, men det vanligste er 1m til 3m, avhengig av hva man skal ta opp.

Teknikken kan skape et «hull» i stereobildet. Dette kan korrigeres ved å sette nikkene mer samlet eller sette opp enda en mikrofon i midten og lage et A-B-C oppsett.

En av de vanligste stereoteknikkene dette. Gir deg et veldig åpent og stort stereobilde

Fordeler –

Stort stereobilde med bra separasjon

Ulemper

Kan lett gi faseproblemer og kamfiltereffekter
Dårlig mono kompatibilitet
Ved for stor avstand mellom nikkene får du et «hull» i stereobildet

#3. ORTF

En teknikk som dukket opp rundt 1960 og som ble utviklet av Office de Radiodiffusion Télévision Française (ORTF) hos Radio France. Kalles på engelsk near-coincident.

Dette er nesten en omvendt XY variant med mikkene i en 110 graders vinkel vendt utover. Avstanden skal være 17cm – omtrent som avstanden mellom ørene våre. Må ikke forveksles med en annen teknikk som kalles binaural recording.

Dette er en enkel mikrofonteknikk som er nesten idiot-sikker. Enkel å sette opp og med bra monokompatibilitet. Gir et bredere stereobilde enn XY. Funker stil det meste. Like bra som OH på trommer som til akustisk gitar, kor og piano.

Fordeler –

Enkelt å sette opp
Funker til mye
Lite faseproblemer
Bra stereobilde

#4. Blumlein

Alan Dower Blumlein har fått denne teknikken oppkalt etter seg. Han jobbet som tekniker for EMI og i 1931 oppfant han stereo og viste dette i et av studioene i Abbey Road Studios i London.

1934 tok han opp Mozarts Jupiter Symfoni i Abbey Road Studios i London med sin vertikal-laterale innspillingsteknikk. Denne opptaksteknikken brukes den dag i dag og kalles rett og slett Blumlein konfigurasjon eller Blumlein pair og er enkelt forklart en teknikk der du bruker to (ribbon) åttetallsmikrofoner som er plassert 45° off-axis til lydkilden og 90° off-axis i forhold til hverandre.

Blumlein kalles som X-Y på engelsk et coincident pair.

Fordeler –

Veldig nøyaktig og realistisk lydbilde
Gjengir lyden omtrent som ørene våre
Få faseproblemer og funker derfor fint i mono

Ulemper –

Krever bra rom
Kan låte tynt hvis du har for stor avstand
Du trenger et matchet par med åttetallsmikker

#5. Mid – Side

Frykter du faseproblemer bør du velge Mid- Side teknikken. Her benyttes en kardioide mikrofon som peker rett mot lydkilden. Denne representerer Mid-kanalen. Panoreres i midten. I tillegg bruker du en 8-talls mikrofon som du setter med null-siden eller den døve siden mot lydkilden.

Du recorder begge kanalene og så dupliserer du 8-tallsmikken og samtidig snur du fasen på den dupliserte kanalen. Panorer disse Left/Right. Dette kalles dekoding. Nå kan du fade inn left/right og og få super wide stereo med perfekt monokompatibilitet.

Det som er kult med denne teknikken, er at du etter at alt er spilt inn, kan bestemme hvor mye stereo informasjon du ønsker å benytte.

Fordeler –

Funker ypperlig i mono
Du kan justere hvor mye stereoinformasjon du ønsker i etterkant

Ulemper –

Litt trøblete å sette opp

Oppsummert

Et stereopar kan gi deg masse moro og tilføre musikken din følelse av dybde og rom. I tillegg kan du ta opp lyder som kan gi produksjonen din en egenart.

Hvilken type opptaksteknikk du skal velge, er en personlig preferanse og selvfølgelig avhengig av hva du skal ta opp. Eksperimenter med ulike teknikker og finn din preferanse. Personlig foretrekker jeg ORTF, men har jeg 8-tallsmikker tilgjengelige, er Blumlein veldig morsomt å leke med:)

De ulike gruppene –