Hva er LUFS?
Higet etter å lage den høyeste låta og det feteste albumet har gitt oss The Loudness War. Det er ikke et nytt fenomen, men noe som har ridd bransjen som en mare helt siden vinyl-singlenes tid. Strømmetjenestene har omsider tatt tak i problemet og vi har fått et nytt begrep å forholde oss til – nemlig LUFS.
EBU
Som så mange ganger før kommer endringene først innen broadcast. Det var EBU – European Broadcast Union som så seg lei av misforholdet mellom hovedsendingen i radio- og tv-program og reklamen som dukker opp før og etter. Les – nivåhevingen av lyden når reklamen kommer.
Standarden EBU laget i 2010 – EBU R 128 – har jevnet ut forholdet i broadcast betraktelig og den har gjort det enda enklere for oss musikkprodusenter og masteringteknikere å tilpasse ulike lydfiler.
Peak vs RMS
Lydnivåer måles i hovedsak på to måter – Peak og RMS (Root Mean Square). Peak-metere måler det høyeste nivået – og får med seg kjappe transienter som skarptrommeslag og annet, mens RMS måler gjennomsnittsnivået. RMS er egentlig mer likt sånn som vi hører og oppfatter lydnivåer til daglig. (Bare sånn at det er nevnt, RMS måler gjennomsnittet i Short Term)
De fleste DAW-er tilbyr flere typer metere, men et flertall innen musikkproduksjon bruker som oftest peak-metere. Problemet med disse er at de er til lite hjelp når du skal matche forskjellig materiale.
Hemmelig våpen
Et av masteringteknikeres hemmelige våpen, har vært nettopp å bruke RMS-metere. Det har gjort det enklere å nivåmatche sanger. Legger du låtene til samme nivå vil disse også oppleves som like høye.
Det er selvfølgelig ikke alltid så enkelt som det – forskjeller i vokalnivå, mengde med bass, type lyder som er brukt osv kan gjøre at noe oppfattes som høyere, rent subjektivt.
Normalisering
Noen bruker normalisering (Normalize) til maks peak-nivå for å jevne ut nivåer på forskjellige sanger. Dette funker ofte dårlig, fordi en sang med høyere gjennomsnittsnivå vil høres høyere ut uansett.
Det er her LUFS kommer inn
Enkelt forklart er LUFS – Loudness Units Full Scale – en gjennomsnittlig utregning av lyd over tid. Du kan ha Short-term LUFS og Integrated LUFS . Begge måler gjennomsnittet – bare i forskjellig tidslengde. Husk at nå snakker vi om loudness ikke bare nivå, som vi gjør med RMS. LUFS er altså enda nærmere slik vi subjektivt oppfatter lyd.
Du kan altså analysere to musikkstykker og finne at de har samme LUFS-verdi og ved å lytte til dem finne at de i praksis låter likt. Dette uansett hva Peak- og RMS- verdiene viser.
LUFS vises med negativt fortegn siden vi snakker FULL SCALE her og referansen er 0 dBFS som er maksimumverdien et system kan håndtere. Jo mindre negativ verdi, jo høyere er gjennomsnittsnivået.
Viktige tall
EBU – European Broadcast Union – har altså laget standarden EBU R128 og innen Broadcast er den anbefalte standarden -23 LUFS. Dvs at bl a tv-serier og filmer skal ha et gjennomsnittsnivå som ligger på -23 LUFS.
Dette er selvfølgelig helt forskjellig fra nivåene man masterer musikk. Vi sliter fortsatt med etterslep av The Loudness War, noe som har gitt oss dynamikkfattig musikk med forvrengning og lyttetretthet som resultat. Men, heldigvis er dynamikk tilbake på dagsordenen og nivåene på musikk som gis ut har allerede fallt etter at LUFS ble den nye standarden.
YouTube – Spotify – iTunes – SoundCloud
En sterkt medvirkende årsak til dette er at strømmetjenestene har satt et eget tak på hvor høy musikken skal være. Dette varier noe fra selskap til selskap – YouTube -13 LUFS, Spotify -14 LUFS, iTunes -16 LUFS og Apple Music -16 LUFS
Det vil si – om miksen din er mastret over eller under disse verdienespiller egentlig ingen rolle. Strømmetjenestene drar automatisk opp musikk som er for lav og senker musikk som er mastret for høyt. Elegant, spør du meg.
Hva bør mine låter ligge på?
Skal du mastre til CD (noen gjør jo fortsatt det) kan du jo forsåvidt legge nivået så høyt du vil, selv om jeg og andre definitivt ikke vil anbefale det. Personlig synes jeg det er et skjæringspunkt ved -10 LUFS. Går du enda høyere, f eks -8 LUFS har du mistet mye dynamikk.
Skal du spille sakene som DJ på klubber, kan du dra det enda høyere, -6 LUFS og «still get away with it» – selv om det låter stygt i mine ører og er totalt unødvendig (vi har vel volumknapp har vi ikke). Å kjøre det så høyt går fordi det ikke finnes noen standard her, som hos streamingtjenestene.
Mer dynamikk = høyere
Det rare her er at tar du en låt som er mastret til -6 LUFS og sammenligner den med en som er mastret til -10 LUFS vil førstnevnte selvfølgelig høres høyere ut. MEN – drar du begge ned til samme nivå f eks -14 LUFS vil den på -10 LUFS høres noe høyere ut, fordi den har mer dynamikk.
Oppsummert
Metere og verdier er viktige hjelpemidler, men som alltid – det viktigste hjelpemiddelet er likevel øra. Selv kontrollsjekker jeg alltid nivået på forskjellige låter ved å lytte til saker som vokalnivåer, bassmengde etc. De har stor innvirkning på hvor høyt en låt fremstår subjektivt. Å levere mikser og mastere på riktig nivå er viktig. Derfor anbefaler jeg at du kjøper deg et LUFS meter – selv bruker jeg dette når jeg mikser og masterer
Schilles LydBlogg 