Hva er en kompressor?

Posted on Updated on

KompressorEt av de spørsmålene jeg får oftest er «hva er en kompressor?». Og ikke minst «hvordan bruker jeg en kompressor?» For å si det rett ut – en kompressor er det kuleste verktøyet vi har i verktøykassa. Men – også det mest misbrukte

Hvorfor komprimere?

Først, denne artikkelen handler ikke om mp3 aller annen form for datakompresjon, men om fordelene og ulempene med å bruke en hardwareboks eller en plug-in som bruker komprimering for å påvirke et lydsignal.

En kompressors hovedoppgave er å redusere dynamikkområdet. Dempe de sterkeste lydnivåene (peakene) og dra opp, booste, de laveste nivåene. Rett og slett jevne ut nivået.

Den andre grunnen til å bruke en kompressor er at mange vintage kompressorer farger lyden på en spesiell måte, gir lyden karakter om du vil. API, Neve, SSL, Fairchild, Manley Vari-Mu er alle eksempler på kompressorer som farger lyden.

Alan Parsons forteller om sjefen over alle sjefene, Fairchild kompressor/limiter:

Hvor brukes en komressor?

Du kan komprimere et enkelt spor, en gruppe, du kan legge den på sluttmiksen og du kan komprimere i mastering.

Det handler altså om å begrense dynamikkområdet på et lydsignal. Og det er her mange faller av….Hvorfor trenger vi det?  Vi spiller jo inn i maks kvalitet i 24bit og 96 eller 192kHz og vi prøver å bevare signalet best mulig gjør vi ikke?

For all del, spill inn i best mulig kvalitet. Da har du alle muligheter til å behandle og endre lyden senere. Og det er nettopp det man ønsker i en moderne musikkproduksjon. Et foto som er tatt i høyeste oppløsning trenger ikke si en dritt, men bruker du et filter eller annen type etterbehandling kan du tilføre en feeling og få det akkurat dit vil.

Her er noen fordeler med kompresjon:

  • Fungerer som en «automatisk» volumkontroll
  • Begrenser dynamikkområdet sånn at lyden oppleves som  jevnere
  • Limer sammen miksene og får det til å låte ferdig «plate»
  • Gjør at gjennomsnittsnivået blir høyere
  • Gjør lyden tightere, mer «in your face»
  • Gir deg mer sustain. (f eks på gitar, bass og piano)
  • Gjør at vokal og instrumenter sitter bedre i miksen
  • Flere vintage kompressorer gjør lyden varmere mer creamy (med mer karakter)

Litt historie

Hva var så grunnen til at man ønsket å begrense dynamikkområdet på et audiosignal? Det hele går tilbake tii radiosendinger hvor uventede ting kunne oppstå. F eks på sportssendinger var man ganske hjelpeløse og senderutstyret kunne faktisk gå i stykker hvis nivået ble for høyt. Innen plateproduksjonble lydteknikere veldige gode på manuell nivåstyring både under innspilling og i miks, men behovet for å få kontroll på dynamikken presset seg frem. Spesielt for å unngå overstyre tapen man spilte inn på. Tidligere lydteknikere var også veldig gode til å utnytte at man hadde få, kanskje 3-4 gode 1176’er elr lignende. De lærte seg disse ut og inn. I dagens plugin verden er det lett å tro at det bare er å kælke inn mange nok så blir det bra.

Vinyl

Du har sikkert fått med deg at vinylplaten slettes ikke er død som så mange spådde da Compact Disc plata ble lansert i 1982.  «Alle» musikkelskere hevder at vinyl låter bedre enn cd eller andre digitale signaler. Jeg er en av ganske få som har gravert vinylplater i Norge. Som mastering tekniker har jeg også levert x-antall mastere til vinylcutting. LP platene har mange fans, og det med rette. De låter rett og slett bra. Mer musikalsk. Og det gjør de fordi selve mediet har noen fysiske begrensninger vi må forholde oss til.

For å gravere vinyl kan du ikke ha ubegrenset med bass og du må også ha kontroll på ‘s ene dine. Tar du ikke hensyn til dette risikerer du at stiften hopper ut av rillene og at det er umulig å spille skiva. Det kan lønne seg å lage en LP Master som er mindre komprimert og limitert enn masteren som går til cd. Sjekk f eks årets Grammy vinner Daft Punks Random Access Memories. Her er LP’en definitivt mindre komprimert enn CD versjonen. Ofte brukes en kompressor eller limiter på vei inn når skiva kuttes og det er som regel en god analog kompressor som runder av toppene pent og gir deg en mykere sound. Så det som oppleves som tiltalende med vinyl er i bunn og grunn en redusering av dynamikk og en tilføring av karakter med en kompressor.

Her kan du se en video om vinylcutting i Abbey Road:

Hvordan bruker jeg en kompressor?

En kompressor setter du inn som en insert på sporet eller på masterbus

Her er parameterne du må forholde deg til på de fleste kompressorer:

  • Threshold – eller terskelen, angir hvor høyt signalet må være før kompressoren slår inn. Bare når nivået går over terskelen kicker kompressoren inn
  • Ratio – hvor mye kompresjon som blir tilført. Hvis du setter ratio til 1:1 skjer det ingenting, men bruker du 4:1, må input signalet 4dB over Threshold for å øke lyden med 1dB.
  • Attack – hvor kjapt kompressoren begynner å ta, etter at signalet har gått over Threshold
  • Release – hvor lenge kompressoren virker. Tiden det tar fra komprimert tilstand tilbake til det ukomprimerte signalet
  • Knee – setter hvordan kompressoren slår inn. Bruker du Hard Knee slår den inn øyeblikkelig mens med Soft Knee gjør den det mere gradvis.
  • Make-Up Gain – gjør at du kan øke det komprimerte signalet. Komprimering demper signalet tildels kraftig. Med Make-Up Gain kompenserer du
  • Output – her bestemmer du hvor mye som går ut av kompressoren
  • Stereo linking – betyr ganske enkelt at det du gjør på kanal 1 kopieres på kanal 2. Samme mengde kompresjon på begge kanaler. Brukes hvis du har et stereosignal

Ratio på 2:1 og 3:1 regnes som moderat kompresjon, 5:1 medium og 8:1 som hard kompresjon. 10:1 og over, regnes som limitering

ratio

 

Her ser du hvordan en kompressor demper signalet

 

 

 

 

Noen tips

Det vanskeligste er å sette opp en kompressor. Det er vel knapt noe studioeiere og musikere synes er vanskeligere. helt enkelt er det heller ikke. Her er noen utgangspunkt:

  • Start med å sett opp riktig Ratio.
  • Bass gitar låter bra med 4:1
  • På trommer bruker jeg 2:1
  • Vokal også 2:1
  • El-gitar: alt mellom 2:1 og 8:1. Personlig bruker jeg ofte en LA-3A til el-gitar. Den låter fantastisk her
  • Juster så Threshold. Du må over terskelen for å få kompressoren til å ta.
  • Sjekk meteret og se hva slags GR eller Gain Reduction du får når du drar på Threshold
  • Jeg anbefaler at du holder deg på en GR på mellom 3-5dB som et utganspunkt
  • Juster attack og release. Kjappere attack gjør at kompressoren tar mer av transienter og med release knappen kan du få pumpeeffekter på trommer om du ønsker det
  • Enkelte kompressorer kommer uten mulighet til å justere Threshold, Attack og Release mens andre har autofunksjon for Attack og Release. Kkan fungere veldig bra

De fire vanligste former for kompresjon/kompressor

En kompressor demper inngangssignalet automatisk når det overstiger et visst nivå. De låter forskjellig basert på hvordan de er bygget. Det gjelder å velge riktig kompressor til rett jobb

Rør kompresjon

Trolig den eldste form for kompresjon. En rør kompressor har en tregere respons- tregere attack og release – enn andre former for kompresjon. Det gjør at de farger lyden og har en vintage sound. Dette er vanskelig å få til med andre typer kompressjon. (Eks. Fairchild 670)

Optisk kompresjon

Optiske kompressorer demper dynamikken i et audiosignal via et lyselement og en optisk celle. Stiger lydsignalets  amplitude/nivå, utstråler lyselementet mer lys med det resultatet at den optiske cellen demper nivået på utgangssignalet (Eks. LA-2A Classic Leveling Amplifier)

FET kompresjon

FET eller “Field Effect Transistor” kompressorer etterligner rør lyden med transistor kretser. De er raskere, renere og mer driftssikre enn rør variantene. (Eks. 1176LN Classic Limiting Amplifier)

VCA kompresjon

VCA eller «Voltage Controlled Amplifier” kompressorer bruker solid state eller integrerte strømkretser. De er som regel billigere enn rør- og optiske kompressorer. De har minst farging av lyden og er de mest presise  (Eks. dbx 160 Compressor/Limiter)

Lytteeksempler

Her noen lytteekempler med den 35kg tunge Shadow Hills Mastering kompressoren:

Ulemper med kompresjon:

  • For mye kompresjon gjør lyden livløs
  • Når du reduserer dynamikken for mye, kan det ødelegge en låts oppbygging
  • Brukt feil blir det fort umusikalsk og veldig slitsomt
  • Ikke sexy når innpust på et vokalspor blir akkurat like sterkt som de høyeste skrik. Jobb heller med automasjon på sporet
  • For mye kompresjon gir forvrengning

Oppsummert

Dette var en kort gjennomgang av kompresjon. Etterhvert som du lærer deg alle kontrollene vil du også forstå fordelene med å bruke forskjellige merker til forskjellige jobber. Brukt riktig er det mye moro å hente med en kompressor, men brukt feil… da er vi langt inne i The Loudness War, men det er en annen artikkel.

2 thoughts on “Hva er en kompressor?

    mads said:
    18. august 2014, kl. 14:52

    Bra skrevet. Bra å ha en norsk side som hjelper med ting relatert til musikkproduksjon. Håper dere kommer fortsetter med disse type artiklene.

    kjetiltv said:
    22. mars 2016, kl. 08:42

    Takk for en fin forklaring 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s