Hva er en equalizer?

Posted on Updated on

lydbolgerInnen lydteknikk har vi mange verktøy til å løse oppgaver og ikke minst problemer som måtte dukke opp. Et av de kraftigste vi har er EQ. To equalize betyr å utligne på engelsk og på norsk har vi ikke noe bedre ord enn jevnstiller. Derfor brukes fremdeles begrepet EQ og equalizer blandt lydteknikere og musikere her til lands.

Hva er en EQ?

Equalizere kommer i mange varianter og den enkleste er kanskje bass og diskant kontrollene du har på TV’en. Dette er en equalizer med to bånd som enkelt forklart er det to filtere som øker eller trekker fra lydstyrken dvs volumet på to bestemte frekvenser.

Når vi jobber med innspilling, miksing og ikke minst mastering av lyd, er behovet for å kunne endre og manipulere lyden langt større. Med kirurgisk presisjon må vi ofte gå inn og f eks dra vekk frekvenser som er plagsomme for øra. Derfor trenger vi mer fleksible equalizere av høy teknisk kvalitet som låter fint.

Equalizere finnes i miksere, du kan kjøpe dem som løse enheter og du kan få dem som plugins. Mange miksebord har en EQ på hver kanal. Det kan være to, tre eller fire bånds equalizere som har justeringer for bass, høy og lav mellomtone og diskant.

Rør eller ikke rør

De enkleste equalizerne har bånd på faste frekvenser akkurat som tonekontrollene på tv’en. Jo dyrere miksere jo bedre equalizer med flere bånd. Skal du kjøpe separate enheter får du de enkleste fra under tusenlappen og opptil 50.000.-Du må faktisk ut med enda mer for dyrere klassikere som den svært ettertraktede Pultec EQP-1 rør equalizeren. Rør eq’er kan tilføre varme og musikalitet som kan hjelpe på selv de kalleste digitale innspillingene.

TubeTechPE1C
Tube-Tech PE 1C EQ er en replika av den berømte Pultech EQP-1

I bruk

Equalizere blir brukt i livestituasjoner og i lydstudioer for å kompensere og helst forbedre lydgjengivelsen til mikrofoner, høyttalere, instrumenter, stemmer og romakustikk. Med en EQ kan du justere klangen til musikkinstrumenter. F eks låter saxofonen lukket og inneklemt, kan vi åpne den opp ved å legge på EQ i diskantområdet for å få en klarere og tydeligere lyd. Har basstromma for lite bass kan du legge på i bassområdet for å få mer punch osv.

Det er flere grunner til å bruke en equalizer, her er noen av de viktigste

  • For å få et instrument eller en stemme til å låte klarere og mer definert
  • For å øke separasjonen mellom instrumenter
  • For å manipulere lyden av musikalske eller kreative grunner
  • For å korrigere eller jevne ut lyden fra et lydanlegg

Equalizere brukes ikke bare på hver enkelt kanal, men også på masterbussen for å finjustere lyden på den endelige miksen i et lydstudio og på utgangene til PA anlegget og scenemonitorene i en livesituasjon

To hovedtyper

Vi deler gjerne equalizere inn i to hovedtyper

  • Grafisk EQ og
  • Parametrisk EQ

Grafisk EQ

En grafisk EQ har flere bånd som justerer frekvensene og som gir deg en grafisk kurve – derav navnet. Med en spak kan du legge til eller trekke fra volum ved en gitt frekvens. En typisk grafisk EQ som brukes i lydproduksjoner har 31 bånd og dekker frekvensområdet vi mennesker kan høre – 20Hz til 20kHz. Vi kaller disse for 1/3 oktav equalizere. Det er fordi de har tre bånd pr. oktav.

graphicEQ

Grafiske EQ’er blir oftest brukt i live sammenheng. Den mest populære blir laget av Klark Teknik og har betegnelsen DN 360, men de fleste nye digitale miksere har innebygde grafiske Eq’er som du kan bruke på main out og på monitor out for å justere lyden til scenemonitorene.

Parametrisk EQ

En parametrisk EQ er litt vanskeligere å ta i bruk, men et meget anvendelig verktøy som alle som arbeider med lyd bør kunne bruke. 

En parametrisk EQ har som regel tre, fire eller fem bånd som du jobber med. Disse er delt inn i bass, low mid, mid, high mid og diskant, men båndene har det vi kaller overlappende frekvenser – du kan finne samme frekvens på flere av båndene.

Flere filtertyper

Parametriske equalizere har flere typer filtere du kan jobbe med. De fleste har et high pass filter og et low pass filter som kan dempe og helt fjerne lyd under eller over frekvenser som du selv velger.

I tillegg til å ha High pass og Low pass filtere er dette det du jobber med på en parametrisk eq

  • Frekvens – Stiller inn frekvensen du ønsker å jobbe med
  • Q filter – Stiller hvor bredt eller trangt område du ønsker å jobbe med rundt frekvensen du har valgt
  • Gain – Her justerer du om eq’en skal forsterke (booste) eller dempe (cut). Vanlig omfang er +-12-15dB
  • Bell filter – Det vanligste filteret. Ser grafisk ut som en bjelle hvis du «booster» og en grop hvis du kutter
  • Shelving filter – Grafisk ser det ut som en hylle og virker gradvis fra der frekvensen er satt

equalizerHer ser du en eq med de fleste filterene i bruk. I midten et Bell filter (bjelle/pukkel). Til høyre for dette også et Bell filter som kutter med trangt Q filter og helt til høyre et Shelving filter (High Shelv)

Det som skiller en grafisk og en parametrisk EQ er at den parametriske ikke bare kan endre volumet opp og ned på en fast frekvens – du kan også gjøre området på båndet du jobber med bredere eller smalere med et Q filter.

Litt historie

Selv om det ble forsket på grafiske equalizere allerede på 1920 tallet, ble den første 1/3 oktav designet og tatt i bruk 1967 av firmaet Altec Lansing.

Parametrisk EQ ble oppfunnet av lydtekniker og produsent George Massenburg. Ideen om denne lanserte han på AES (Audio Engineering Society) konferansen i 1972. Han har fortsatt sitt eget firma, George Massenburg Labs som lager noen av fineste signalprosessorene i bransjen.

Oppsummert

Equalizeren er et av de viktigste verktøyene vi har til rådighet når det gjelder å skru lyd. De kommer i mange varianter – noen kan gjøre at det låter veldig mye bedre, andre, ofte billigere varianter, kan tilføre fasefeil som gjør at det låter unaturlig og skrudd. Derfor holder superteknikere som Al Schmitt seg unna EQ og bytter heller mikrofon og mikrofonplassering for å få det til å låte bra. Akkurat det er nok noe flere av oss burde prøve oftere:)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.