Mikrofoner – Hva er retningskarakteristikker?
Det er viktig å velge rett mikrofon til oppgaven. I Mikrofonguiden Del 1, 2, 3 og 4 kan du lese om de mest brukte typene. For å gjøre det hele litt mer komplisert er det ikke bare viktig om du velger en dynamisk eller en kondensatormikrofon – du bør også vite hva slags retningskarakteristikk mikken har
Egenskaper
Når du skal kjøpe en mikrofon finner du som regel informasjon på nettet hos produsenten om hvordan mikken funker. Du kan finne info om retningskarakteristikk, følsomhet og frekvensgang. Dette er viktig info som forteller mye hvilke settinger mikken passer i.
Retningsfølsomhet
En av de viktigste egenskapene er retningsfølsomhet eller direktivitet. Den forteller hvordan mikrofonen «plukker opp» lyd fra ulike retninger. Dette avgjøres av måten mikrofonen er konstruert på. Til tross for at det finnes mikker hvor du kan velge ulik retningsfølsomhet, finnes det bare to grunnleggende «patterns» nemlig kule- og åttetals karakteristikk. Alle de andre karakteristikkene – som super ,hyper og vanlig kardioide – blir laget ved å kombinere disse to.
«Det er viktig å kjenne til mikrofonens retningskarakteristikk. Da unngår du å bruke en mikrofon med feil egenskaper i en opptakssituasjon»
Polardiagram – Polar pattern
Området mikken plukker opp lyd i kan du se i et polardiagram. På engelsk kalles dette «polar pattern». Diagrammet viser følsomheten til mikrofonen i alle retninger – horisontalt og vertikalt. I virkeligheten er dette et tredimensjonalt rom rundt mikrofonelementet hvor den er mest sensitiv for lyd. Noen mikrofoner har fast karakteristikk, mens andre kommer med valgbar karakterstikk (multi-pattern). Da kan du selv velge karakteristikken som passer. På selve mikken kan du se ett eller flere tegn som viser dette.
«Retningskarakteristikken vises i et polardiagram og er i virkeligheten et tredimensjonalt rom rundt mikrofonen hvor den er mest sensitiv for lyd»
De forskjellige retningskarakteristikkene
KULEKARAKTERISTIKK – OMNIDIRECTIONAL
Kulemikker er det vi kaller trykkmikrofoner. Mikrofoner med denne karakteristikken tar opp lyd like bra fra alle retninger. Trykkmikrofoner påvirkes av lydbølger på bare en side av mikrofonens membran i motsetning til trykkgradientmikrofoner (trykkforskjellsmikrofoner) hvor lydbølger påvirker begge sider av membranen. En fordel med trykkmikrofoner er at de har stor frekvensrespons. De gjengir lyd gjerne én oktav dypere enn en kardiode mikofon med samme størrelse
Bruksområder – Mye brukt til klassisk og annen akustiske musikk. Ypperlig til kor, atmosfære og som rommikker til trommer. Funker også fint som overhead til trommesett, til flygel og akustisk gitar
+ Låter veldig naturlig – ingen proximity effect
– Plukker opp mye lyd så rommet du spiller inn i bør være bra. Vanskelig, men langtfra umulig i livesettinger.
– Du får lettere feedback med kulemikrofoner
– Ikke mikrofonkarakteristikken du velger til rockevokalisten
Polardiagrammet viser at kulemikrofonen plukker opp lyd like godt fra alle retninger – altså i 360º
ÅTTETALL – FIGURE OF EIGHT
Åttetalsmikrofoner er det vi kaller trykkgradientmikrofoner. En trykkgradient mikrofon reager på forskjellene i trykk mellom begge sidene av et åpent mikrofonelement. Lyden plukkes altså opp forfra og bakfra, men ikke fra sidene. Mikrofonen er «døv» 90ºoff axis.(Off axis=vekk fra fronten) Derfor velges ikke bare denne mikrofontypen utifra det den tar opp, men også utifra hva den ikke tar opp. Viktig å huske på er at trykkgradientmikrofoner har proximity effect. Selv om en åttetallsmikrofon tar opp lyd fra to sider må den ikke forveksles med en stereomikrofon.
Bruksområder – Kan benyttes når du skal du ta opp to personer som prater eller synger. Dette skjer ikke så ofte så her er tre andre grunner til at du velger åttetall
+ Ribbonmikrofoner er åttetallsmikrofoner og brukes ofte til vokal og gitarkabinetter (Royer 121)
+ Ypperlig til stereo innspillinger satt opp med stereoteknikkene Blumlein par og Mid/Side
+ Et kjent triks er å bruke to åttetallsmikrofoner på en som synger og spiller akustisk gitar samtidig. Riktig plassert kan du isolere vokalen i den ene og gitaren i den andre fordi åttetall ikke tar opp lyd fra sidene
Polardiagrammet viser at åttetallsmikken tar opp lyd forfra og bakfra
NYREKARAKTERISTIKK – CARDIOID
Kardioidemikrofoner er de mest brukte mikkene og er en kombinasjon av trykk- og trykkgradiente mikrofoner (omni og åttetallsmikker). Allerede tidlig på ´30 tallet begynte man å eksperimentere med kardioide mikrofoner og i 1939 lanserte Western Electric den første – 639. De kombinerte et element med kulekarakteristikk og et båndmikrofonelement med åttetallskaraktersitikk i samme hus. Kardioide mikker fanger opp lyd rett forfra og fra sidene (-6dB), men tar opp lite lyd bakfra (-15 til -25dB). Nullpunket (der de plukker opp minst lyd) er 180º off axis. De er retningsbestemte (unidirectional) og bra hvis du ønsker å isolere lydkilden.
Bruksområder – Tar opp lyd der du peker dem. Brukes til
+ Scener med mye lyd hvor du ønsker isolasjon mellom musikere og instrumenter og minimalt med feedback
+ Trommesett hvor du har mye lyd og ønsker separasjon
+ Vokal og gitarkabinetter. Typisk eksempel er Shure SM58 og SM57
+ Bra i rom med dårlig akustikk. Tar opp lite reflektert lyd
– Har proximity effect
– Kan fort låte for «isolert»
Vis er at kardioide er mest følsom for lyd forfra og fra siden
SUPERNYRE – SUPER-CARDIOID
Ligner på nyre, men fanger lyd enda i et enda smalere felt foran. (-9dB på sidene). Brukes ofte som live vokalmikrofon og til dialog i tv- og filmopptak. Dette fordi den gir best beskyttelse mot uønsket lekkasje og feedback. Tar også opp noe lyd bakfra så du må tenke litt på hvor du plasserer monitoren på scena. Personlig ikke så stor fan av verken super- eller hypernyre fordi du skal ikke mye off axis før du mister lyd. Med vokalister som beveger seg mye – les veiver med hodet – kan det fort bli slitsom.
Bruksområder – I situasjoner som krever stor isolasjon og mye lyd før feedback
+ Isolerer lydkilden enda mer enn vanlig kardioide mikker.
+ Bra til vokal når du trenger mye lyd før feedback. Typisk eksempel er Shure Beta58
– Viktig at mikrofonen er plassert korrekt i forhold til lydkilden
– Bør brukes på vokalister med god mikrofonteknikk
Polardiagrammet viser at mikrofonen tar opp smalere enn en vanlig nyre. I tillegg tar den opp noe lyd bakfra
HYPERNYRE – HYPER-CARDIOID
Hypernyre har litt mer åttetalls karakteristikk enn en supernyre og plukker derfor opp enda mer lyd fra baksiden. Mens supernyre tar opp foran og bak i et forhold på 5:3 er forholdet 3:1 med en hypernyre. Hypernyre er ned ca 12dB på sidene i forhold til en mik med vanlig nyre. Begrenser lekkasje, plukker opp mindre støy og gir mye lyd før feedback.
Bruksområder – i situasjoner hvor du trenger høy isolasjon og lite mekaniskstøy som f eks til broadcast og film
+ Veldig retningsfølsomme mikker som plukker opp lite lyd fra sidene.
– Viktig at mikrofonen til enhver tid er plassert korrekt i forhold til lydkilden
– Plassering av monitor på scena er viktig da den tar opp mye lyd bakfra
Polardiagrammet viser at mikrofonen tar opp med mer åttetallskarakteristikk. Tar opp mer lyd bakfra en supernyren
Fordeler og ulemper kardioide vs super- hyperkardioide
- Pluss for kardioide: tar ikke opp lyd fra baksiden
- Minus med kardioide: tar opp endel fra sidene
- Pluss for hyper/superkardioide: tar opp lite fra sidene
- Minus med hyper/superkardioide: tar opp lyd bakfra
Oppsummering
Dette er retningskarakteristikkene som brukes til live- og studiobruk. Mye bra er skrevet om temaet og du bør definitivt lese denne PDF’en fra danske DPA microphones som forteller hvorfor «lekkasje» kan være din beste venn. Det finnes flere gode bøker også som Recording Music on Location: Capturing the Live Performance
Selv om kardioidemikrofoner definitivt er de mest brukte anbefaler jeg deg virkelig at du ikke går i fella og bare kjøper disse. Andre retningskarakteristikker kan gi masse inspirasjon. Spesielt åttetallsmikrofoner kan gi deg mye moro.
Schilles LydBlogg 